onsdag 26. januar 2011

Valpekurs del 3

Ja nå hadde vi øvd på leksene fra forrige gang og Gizmo lærer fort.
Han har etterhvert blitt meget fortrolig med buret sitt, og kommer ikke ut før han får beskjed om å komme ut.
Innkallinga er han også flink med, og han går pent ved siden av meg når vi øver på å gå pent. Dette er noe vi må øve mer på når vi er ute å går, til nå har vi øvd mest hjemme.

Men så skjer det forferdelige!
Gizmo var på tur ut for å tisse, så var det noe som skramlet utenfor og han skvatt himmelhøyt og løp bortover. Da han kom tilbake haltet han på den ene forlabben.
Vi synes jo selvfølgelig veldig synd på ham og har dullet masse med ham. Vi trodde først det var en muskelstrekk eller noe. Han gikk jo på foten, og han lekte og hoppet og logret og viste ikke annen tegn til smerte enn at han skjermet foten litt og haltet litt.
Men da han ikke viste tegn til bedring 3. dag dro vi til dyrlegen.
Der ble det først satt beroligende sprøyte så han ble helt shaky og til slutt lå han bare der helt slapp. Så ble det tatt flere røntgenbilder av foten hans.
Man kan jo ikke bare be en valp sitte helt rolig for å få tatt bilde, derfor var sprøyten nødvendig.
Jeg krysset fingrer og tær og ba taust inni meg om at det bare måtte være en liten strekk, men neida, det var værre enn som så....
Gizmo har fått delvis avrevet ett leddbånd. Og det er ikke så greit, for det kan man ikke fikse på. Det må få tid på seg til å gro sammen selv.
Så nå har han fått beskjed fra dyrlegen om ikke å hoppe, ikke løpe, ikke trene, men ta det heeeeeelt med ro i 2 måneder!!
Hvordan i all verden får man en energisk valp på 4 måneder til å ta det med ro??? Jøje meg, dette skal bli noe til stas. Men vi får finne på lure ting.
Jeg har allerede fått noen glupe tips fra de som holder valpekurset.
Det valpekurset Gizmo desverre ikke får lov til å fullføre... Og vi som sto på venteliste i flere måneder for å få bli med på dette kurset! Jaja.. sånn kan det gå. Det viktigste er at foten får gro.
Dersom den ikke får nok ro så kan han få problemer med den resten av livet, så den sjansen tar vi ikke.

I kveld da han ble ganske vill og rastløs av seg, så tok jeg ei lita colaflaske som jeg fylte på med hundefor og små pølsebiter og så satte jeg hunden og flaska inn i buret.
Jeg brukte buret for å unngå at han skulle hoppe å sprette rundt med den. Der lekte han seg lenge med den og klarte til slutt å få ut alle godbitene. Men det var ikke nok, han ville ha en til.
Så jeg fylte flaska igjen og denne gangen ble han sliten før den ble helt tom. Så da fikk han resten av godbitene i skålen sin og jeg slapp han ut igjen. Resten av kvelden har han vært helt rolig.
Så det er ikke så mye som skal til for å finne gode løsninger likevel.
Men vi må nok finne flere metoder slik at han ikke går lei.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar