Psoriasis artritt

Psoriasis artritt er en type leddgikt som ofte forbindes med hudsykdommen psoriasis. De fleste som har psoriasis artritt har også en eller annen variant av psoriasis, men det finnes også noen få unntak hvor man kun har psoriasis artritt.

Psoriasis artritt er en betennelsestilstand i leddet, men omfatter også det som er rundt leddet slik som senefester og muskelfester.
Den forekommer like ofte hos kvinner som hos menn, og bryter vanligvis ut når man er mellom 30 og 50 år.
Psoriasis artritt kan være veldig lik revmatoid artritt, men man finner ikke revmatoid faktor i blodet.
Artritt kan gi revmatiske øyeproblemer og inflammasjon der muskler og leddbånd er festet til benet og fører til lokal smerte, for eksempel i hælene.
De fleste som har psoriasis artritt har også neglepsoriasis.
Det er også veldig mange med leddgikt som sliter med at de føler seg konstant utmattet, mangler energi, er trett og sover mye, men får ikke ny energi til tross for hvile. Dette er noe man kaller fatigue, som jeg skal komme nærmere inn på senere.
Det er også svært mange med psoriasis artritt som sliter med overvekt og svært mange legger hurtig på seg de første årene av sykdommens utbrudd. Hvorfor det er slik vet man ikke, men det forskes det på så man får forhåpentligvis ett svar på det snart.
Svært mange finner løsning i å leve etter ulike dietter som f.eks lavkarbo og liknende.


Man deler gjerne psoriasis artritt inn i 5 kategorier:

Oligoartikulær artritt også kalt fåleddstype som hovedsaklig rammer håndledd, ankler, knær, fingre og tær. Det er vanligvis 2-5 ledd som er angrepet. Man mangler revmatoid faktor i blodet. Ofte kan ett ledd eller en hel finger eller tå hovne opp, og man får det vi kaller pølsefinger. Ødeleggelsene i leddene er ofte moderate, og får man tidlig behandling kan man unngå leddødeleggelser. Denne typen er ofte assymetrisk, altså at den rammer flere ledd i armer og ben, men ikke nødvendigvis de samme leddene på høyre og venstre side.

Monoartikulær type er en relativt mild artritt som rammer kun ett ledd. Det er mest vanlig at det er ett kneledd som rammes.


DIP-leddstypen er meget vanlig og rammer kun fingre og tær, og da i de ytterste leddene. Den volder sjelden store problemer og vanligvis bare moderate smerter. Man  hovner ofte opp i det leddet som er betent eller i hele fingeren. Det er det vi ofte kaller pølsefinger. Noen opplever at ledddene endrer seg og at man får feilstillinger i fingrene.

Polyartikulær psoriasis artritt rammer vanligvis flere enn 5 ledd og likner veldig på revmatoid artritt.
Den kalles ofte RA-liknende psoriasis artritt, men man mangler revmatoid faktor i blodet.
Både store og små ledd rammes og ødeleggelsene av leddene varierer veldig fra moderat til alvorlig.

Arthritis mutilans: Dette er en svært alvorlig sykdom som rammer mange ledd med betydelige ødeleggelser og deformiteter. De som har denne varianten er også utsatt for betennelse i leddet mellom 1. og 2. nakkehvirvel. Hvis denne betennelsen medfører forskyvning av hvirvlene kan ryggmargen komme i klem. Dette skjer imidlertid sjelden og nerveskade kan forhindres ved at man oppdager komplikasjonen i tide.
Man har ofte ”pølse-fingre” (eller tær) hvor fingre og tær er diffust hovne.
Man er her veldig sjelden disponert for Bechterevs sykdom, da man må ha vevstypen HLA-B27.

Spondylitis- artritten er også kalt bektrevsvarianten fordi den likner veldig på bektrevs. Forskjellen er at man vanligvis ikke har vevstypen HLA-B27. Betennelsen sitter i ileosakralleddene (bekkenleddene) og ryggraden. Betennelse i andre ledd forekommer også. Det sies at psoriasis artritt er den eneste artritten som kan gi betennelser i ryggraden.
Tilstanden dominerer vanligvis nederste del av ryggen, men også nakke og andre ledd kan angripes.


Behandlingen for psoriasis artritt er betennelsesdempende medisiner. Man prøver først med NSAIDs og lette smertestillende midler som f.eks paraseth. De fleste former for psoriasis artritt gir moderate smerter og noen vil få lindring ved lysbehandling, fysioterapi, varmebehandling o.l. men for andre kan det være nødvendig med sterkere midler slik som methotrexate eller biologiske medisiner.
Man kan sammen med fysioterapeut få utarbeidet ett treningsprogram tilpasset sin egen sykdom.
Når man har diagnosen psoriasis artritt har man rett på gratis behandling hos fysioterapeut når man fremlegger henvisning fra lege.
Desverre opplever mange med denne typen leddgikt at de er blitt værre av behandling hos fysioterapeut. Man må regne med at når man starter behandling blusser smerter og betennelser opp.
En fysioterapeut har mange forskjellige behandlingsmetoder som ultralyd, laser, varmebehandling, massasje, ulike treningsmetoder osv. Det er viktig at man finner en fysioterapeut som forstår sykdommen og som man kan samarbeide med. Hver enkelt må prøve seg frem for å finne den behandlingen som passer best til sin sykdom. Det finnes også enkelte som ikke har utbytte av fysioterapi.
Det er meget viktig at man holder seg i bevegelse for å unngå at man stivner, så selv om mange ikke klarer å trene så vil det hjelpe med gåturer og det å gjøre andre ting som holder kropp og ledd i bevegelse.
 
(Informasjon her er hentet fra Norsk Psoriasisforbund, Wikipedia, Hudlegekontoret og revmatikerguiden. Jeg tar forbehold om skrivefeil og at forskning kan gi ny info)