Operasjon tann

Nå er det noen dager siden jeg skrev. Jeg opererte jo i munnen på onsdag, og har hatt litt vondt etter det. Men jeg slapp utrolig billig unna likevel.

Jeg hadde fått en resorsjon. Det ble forklart slik at det er immunforsvaret mitt som har gått løs på en tann via roten og har ødelagt tanna innenfra og vevet rundt rota på tanna.
Dette er slike tilstander man av og til kan se hos mennesker som har hatt tannregulering eller tannbleking.
Jeg har ikke hatt noen av delene og det ble derfor spekulert i om det kunne være methotreksaten som har trigget dette.
Jeg har hatt 2 tannleger og 2 tannspesialisters vurdering og alle sier det samme, men de kan ikke si det med sikkerhet. Man vet idag alt for lite om hvorfor slike ting oppstår.
Uansett, den vurderingen var den siste dråpen jeg trengte for å slutte med methotrexate. Nå venter jeg på å komme inn til revmatologen i februar for å høre om jeg kan få annen medisin.

Men tilbake til operasjonen. Da jeg kom til sykehuset kom spesialisten min bort til meg og sa at de bare ventet på at en annen spesialist skulle bli ferdig, og så kunne vi begynne.
Min egen spesialist tråkket opp og ned gangene, så jeg tenkte "herregud, dette lover ikke bra...."
Da jeg endelig kom inn, etter en halvtime på venterommet som føltes som 7 timer, så fikk jeg høre at det var forandringer i planene. Min spesialist skulle bare være tilstede, det var en annen som skulle operere. Fordi han var den eneste som hadde vært borti noe liknende før.
Jeg fikk beskjed om at de skulle begynne med å rotfylle og så skulle de operere etterpå.
Jaja, tenkte jeg, like greit å bli ferdig med det.
Tanna var helt uskadet utvendig, så rotfyllingen var enkel og pen. Underveis stoppet de med jevne mellomrom for å ta nye røntgenbilder, studerte disse og diskuterte ulike løsninger seg imellom.
Det var flere tannleger som gikk ut og inn der, så denne tanna mi fikk utrolig masse oppmerksomhet.
Helt på slutten av rotfyllingen fikk de den ideen at om de laget bare litt større hull, så kunne de kanskje operere gjennom tanna, istedet for å ta det fra utsida etterpå.
Som sagt så gjort!
Og jaggu fikk de det til. De kom til det ødelagte vevet og fikk fjernet endel av det og tatt en kjemisk rens. I tillegg har de lagt inn ett kjemisk implantat som skal fjernes etter 3 uker.
De sier at denne tilstanden likner veldig på kreft, selv om det ikke er kreft.
Dersom man ikke får stanset utviklingen så vil det spre seg videre til neste tann og så en tann til og så....
Men i mitt tilfelle ble det oppdaget tidlig, og jeg tror de fikk fjernet alt.

Og selv om det er ømt og vanskelig å tygge, så er jeg kjempeglad. Jeg slapp operasjonssår og sting. Jeg kan pusse tennene som normalt, drikke og spise det jeg har lyst på uten å tenke på at det setter seg i såret, og jeg slipper å bekymre meg for infeksjoner, som jeg med min flaks garantert hadde fått!