Hvem er jeg?

Jeg har lenge tenkt på å begynne å skrive blogg, men har jo liksom aldri fått ut fingeren.

Hva skriver man egentlig?

Skal man velge å være anonym, eller gå ut med navnet sitt?

Hva ønsker folk å lese om?

Hva ønsker jeg å fortelle om meg selv til andre folk?

Vel, jeg har iallefall valgt å være anonym av hensyn til familien min. De som kjenner meg vil nok kjenne meg igjen i det jeg skriver, men det gjør jo ikke noe.

Jeg er 34 år og har hatt leddgikt så lenge jeg kan huske. Men har gått i årsvis uten diagnose. Helt til det plutselig blomstret veldig opp for 3-4 år siden og jeg endte med lange sykemeldingsperioder, smerter og håpløshet. På det værste kunne jeg nesten ikke gå, og hver dag var ett mareritt. Hos leger er det ventelister, og ikke alle tok meg seriøst heller, så da startet en lang kamp for å få en diagnose slik at jeg kunne få medisiner som virkelig kunne hjelpe. Vel, det finnes ingen medisin som kan helbrede denne sykdommen, men det finnes iallefall medisiner som gjør hverdagen lettere.

Det tok meg 3 år med utredning og mange tøffe dager før jeg omsider fikk diagnosen min. Jeg har tatt utallige prøver og alle slags rare røntgen, men min sykdom er vanskelig å finne "bevis" på, så det er ikke enkelt for legene heller. De burde kanskje lære litt mer av oss pasienter?

Psoriasis Artritt er en typisk stressykdom som kan være vanskelig å lære å leve med, men det skal jeg komme nærmere inn på senere. Jeg har også hatt migrene helt siden jeg var liten, og pga den har jeg lært meg mange triks for å unngå stress, da også migreneanfall ofte utløses av stress.

Jeg har også en tenåring i huset med ADHD, samt 4 barn til. Her er det alltid aktivitet, latter og skrål.

Hele familien liker og fiske så vi drar ofte på turer. Flere av oss har begynt med fluefiske, hvor vi også lager våre egne fluer. Men vi fisker også med sluk innimellom.

Jeg og min samboer spiller også dart. Det er både en sosial og morsom sport, samt at man kan konkurrere om man ønsker det. Skikkelig hodetrening å plutselig skulle begynne å regne kjapt i hodet etter at det bittelille jeg mattegenet jeg har har ligget i dvale i flere år... :P

I høst anskaffet vi oss en nydelig hund som heter Gizmo. Han er en blanding av Border Collie og Labrador. Han er en liten energibunt som elsker å leke, spiser alt han får lov til å spise og gjerne litt til om anledningen byr seg, og han er utrolig lærevillig. Forrige uke begynte vi på valpekurs. Gizmo er 4 måneder, så det er viktig å få kommet igang til riktig tid. Noe trening har vi allerede begynt med, og det var godt å få bekreftelse på at vi har gjort ting riktig. Nå gleder vi oss til fortsettelsen. Første kveld var masse info uten hund, og neste uke skal hundene være med. Det blir spennende å se hvordan han reagerer med så mange mennesker og hunder rundt seg, og om han klarer å konsentrere seg.