Hunden vår

Gizmo er født 01.09.10
Han er en blanding av Labrador og Border Collie.
26. oktober 2010  fikk vi lov å hente han med oss hjem. Turen gikk til dyrebutikken for innkjøp av alle slags rare hundetinger. Han måtte jo ha seng, bur, leker, mat, hundebånd, halsbånd, godsaker osv.

Se så liten han var!!!

Dette bildet er tatt første kveld i nytt hus. Da var alt nytt og spennende og ikke minst skremmende. Etter å ha snust litt rundt kroet han seg sammen på fanget til matmor og sovnet som en stein.

Men nå begynte den spennende tida, han var jo ikke husrein enda. Man kan jo ikke forvente at en liten krabat på 9 uker har kontroll over blæra si! Så vi oppdaget ganske snart at den blæra var full etter ca 20 minutter. Så det ble mange lufteturer inn og ut de første dagene.

Vi oppdaget ganske kjapt at når han hadde sovet så måtte han ut å tisse med en gang, og når vi hadde lekt med han så måtte han ut å tisse med en gang. Dersom noen av oss lekte eller koste med han og så gikk ifra han så kom det en våt dam med en gang. Skal si det ble masse gulvvasking på samboeren min!

(Gulvvask er en av de jobbene i huset han har tatt på seg pga leddgikta mi. Vasker jeg gulv blir jeg så gåen i rygg og bekken etterpå at jeg må frem med krykkene.)

Men det tok ikke så lang tid før Gizmo begynte å få kontroll på blæra og gav beskjed når han måtte ut. Det vil si, når han ikke ble fornærma på oss da. For som sagt, om noen leker med han og går, så hevner han seg med å tisse på gulvet. Vi har lest sider opp og sider ned om dette og har funnet ut at det beste tipset er å late som vi ikke ser det, ikke si noen ting og bare slippe han ut. Så tørker vi opp når han ikke ser det. For det hunder ikke får oppmerksomhet på blir fort veldig kjedelig, og da slutter de.

Å sitte var det første vi lærte han.

Hver gang han skulle få mat måtte han sitte og vente til vi sa "værsågod" før han fikk forsyne seg. Det tok han mindre enn en uke å forstå dette, så nå sitter han pent hver gang han vil ha noe. Bortsett fra når han blir veldig ivrig da. Dersom noen holder en leke, eller en godbit, eller kommer hjem etter å ha vært borte så er det veldig vanskelig å sitte rolig å vente. Da hopper vi og spretter rundt og vil helst ha oppmerksomheten med en gang. Dette er noe vi trener på, så vi forsøker så godt vi kan å overse den uønskede oppførselen, og er veldig kjappe med å belønne han med oppmerksomheten når han setter seg og gjør slik vi vil han skal gjøre. Og det virker. Han blir flinkere og flinkere for hver dag. Men han er jo fortsatt en valp, så litt overivrig må det være lov å bli av og til.