fredag 21. januar 2011

Fysio og trening

Denne uka har jeg trent med vektapparatene på fysioteapisenteret og har fått laserbehandling på nakken min.
Nå etter 6 laserbehandlinger merker jeg at det faktisk virker.
Jeg har våknet med hodepine hver dag nesten så lenge jeg kan huske. Nakken min er betent på 4. året, og det sitter i både nakkevirvler, muskler og sener.
Alt er så anspent i nakke og skuldre, at det klemmer på nerver og hindrer væsker å gå frem og tilbake som normalt, og dette medfører selvfølgelig hodepine.
De første dagene hadde jeg sterkere hodepine. Men jeg var forberedt på at jeg kunne bli værre, så jeg økte bare dosen med smertestillende og bet tenna sammen.
Dosen er høy nok fra før, men nå har jeg utsikter til bedring så da får det bare gå.
Og jaggu, denne uka har jeg nå våknet 3 dager uten hodepine!!!
Å du herlige lykke, du fantastiske verden hvor deilig det er!!
Man får en helt annen start på dagen!

Jeg har også oppdaget at jeg lett kan trene bort smertene. Men det er jo bare midlertidig da. Noen timer etter treningen dukker smertene opp igjen. Men så deilig det er å få noen timers pause fra alle vondtene!!!
 Treningen jeg har hos fysioterapeuten er veldig lett, man bygger ikke muskler på noen måte, men man trener for å øke sirkulasjonen. Og selv om det er vondt å begynne så tar det ikke mer enn 15-20 minutter før smertene begynner å slippe taket. Hvorfor har jeg ikke visst dette før???
Fastlegen min ba meg slutte å trene for 3 år siden da alle senebetennelsene begynte å komme og ikke ville gi slipp. Han var sikkert redd for feil trening da. Men da kunne han jo sagt at jeg måtte få en fysioterapeut til å sette opp ett treningsrprogram. Værre enn det er det jo ikke. Kanskje jeg kunne forebygget mange av de vondtene jeg sliter med nå, og ikke minst, kanskje jeg kunne sluppet unna noen av kiloene!

Jeg trener med senebetennelser nå også. Senebetennelsene inne i skuldrene er jo så alvorlige at de vurderer å operere dem. Men jeg nekter å la de kutte i meg flere ganger før alt annet er prøvd. Går det ikke, så er det ok, da kan de få ta frem kniven, men ikke før!

Jeg snakket litt med fysioterapeuten min om forbrenning og vekt for oss som sliter med psoriasis artritt. For det er jo ett velkjent fenomen at veldig mange av oss sliter med overvekt og at de fleste kiloene kommer de tre første årene. Fysioterapeuten mener at problemet vårt er hovedsaklig smertene.
Vi kan trene, men smertene stanser oss fra å komme til den fasen hvor forbrenningen i musklene virkelig starter. Så det gjør det ekstra vanskelig for oss å gå ned i vekt igjen.
Nå vet jeg at de driver å forsker på dette med psoriasis og overvekt, så jeg er spent på om de finner ett svar på denne gåten til slutt.

2 kommentarer:

  1. Så bra at du greier å trene litt, og at du syns det hjelper. Ikke minst får du en dose endorfiner innabords,og det hjelper ihvertfall på humøret :)

    Stå på du.. du skal se at du plutselig en dag blir en skikkelig treningsnarkoman :o)

    Ang. overvekt så er jeg ikke helt enig med fysioen din.. jeg har da trent hele tiden jeg, men har da mange kilo til overs.
    Jeg har tro på at det er noe med forbrenningen eller opptaket av næring eller noe.
    Ja, håper de finner ut av det en vakker dag :)

    Klem fra B.

    SvarSlett
  2. Ja, det er ingen tvil om at endorfinene slipper løs!
    Jeg blir både energisk og happy etter å ha trent litt. Og hadde det ikke vært for fysioen så hadde jeg trent enda mer, men han sitter og trekker føttene mine ned på jorda igjen når han synes jeg flakser litt for mye. Han er redd jeg skal brenne brua i begge ender. Og det har jeg forsøkt tidligere, så jeg vet det er fornuftig å ikke overdrive i begynnelsen.
    Kanskje vi skal bli treningsnarkomane sammen, B?
    For fortsetter jeg å føle meg så bra etter hver gang, så blir det masse trening fremover!

    Klem

    SvarSlett