søndag 3. februar 2013

Operasjon nesespray...!

Eller skal jeg si operasjon nesemuslinger...?

Etter å ha ventet i 2 år er omsider dagen kommet og jeg skal under kniven. 
Dette skulle egentlig vært gjort for ett år siden, men da gav naboungene meg 1 års uventet utsettelse ved å leke med posten vår og der forsvant innkallingen min! 
Jeg skjønte lite da regningen kom..!
Jeg fikk selvfølgelig annullert denne og satt opp operasjonen på nytt.
Og jeg ringte ofte og satte meg til og med på en raskt oppmøte-liste der man kan komme inn tidligere ved avbestillinger. Likevel måtte jeg vente nok ett år på å få komme inn.

Nå gruer jeg noe helt forferdelig og har lyst til å trekke meg.
Bare tanken på at noen skal rote rundt inni nesa mi gir meg angst.
Tanken på å være tett gir meg enda mer angst.
Er nesa for tett får jeg klaus og blir svimmel....
Jada... jeg vet det ikke er farlig å være litt tett i nesa og at mye sikkert er psykisk, men jeg MÅ, jeg MÅ kunne puste med nesa!! 
Og så skal de stappe tamponger oppi der og tape igjen etter operasjonen??
Hvordan i all verden skal jeg få puste??
Å sove kan jeg iallefall bare drømme om så lenge nesa er plugget igjen. Det går rett og slett ikke.

Så da har jeg lyst til å trekke meg da...
Må jeg virkelig ta denne operasjonen?
Nei... jeg må vel strengt tatt ikke.... Jeg kan jo fortsette å leve med nesesprayen som fast følgesvenn. Vi har jo vært bestevenner iallefall i 10 år nå....
Uten nesesprayen herjer bihulebetennelsene... Og selv med nesespray er de følsomme...
Vel spesialisten på øre-nese-hals anbefalte en conchotomi. Altså en operasjon der de reduserer nesemuslingene. Operasjonen kan ta inntil 1,5 time og man får BARE lokalbedøvelse. 
Dersom angsten min blir værre enn den er nå så blir de rett og slett nødt til å gi meg noe beroligende om jeg skal være våken mens kirurgen roter rundt inni nesegrevet mitt...

Vel, jeg vet at dette er en relativt enkel operasjon og at den utgjøres ofte.
Jeg vet også at det ikke er sikkert jeg vil bli helt bra etterpå.
Håpet er å kunne puste normalt og legge bort nesesprayen. Men med tanke på hvor lenge den faktisk har vært min bestevenn så er nok slimhinnene nokså dårlige...

Jeg har selvfølgelig forsøkt å slutte mange ganger. Jeg har forsøkt utallige kurer med nesespray med kortison. Saltvannsløsninger er oppskrytt og det nytter iallefall ikke å slutte ved å bare bruke nesespray i det ene neseboret til det andre har helbredet seg selv, slik mange påstår.
Det fungerer kanskje om man bare har vært avhengig av nesespray i en kort periode, men for meg har denne perioden blitt veldig lang, og otrivins produsent har tjent tusenvis av kroner på meg. 200-300 kroner i måneden i over 10 år.
Tro om jeg kan gå til sak? Man hører jo om slike som saksøker tiedemann pga nikotinavhengighet og coca cola har vel også blitt saksøkt?
Nei, dette må man vel bare ta på egen kappe og forsøke å ta lærdom av.
Og så krysser jeg fingrene og håper operasjonen blir vellykket og at jeg slipper å gjenta den om noen år.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar