tirsdag 14. januar 2014

Min personlige erfaring med LDN - Lav Dose Naltrexat

Som jeg har blogget om tidligere så fikk jeg, som mange andre, sett programmet "Mitt lille land" på TV2, der de fortalte om medisinen LDN og dens mirakuløse virkning på bl.a. autoimmune sykdommer.
Lista over hvilke sykdommer den kan virke på er så lang at det virker for godt til å være sant.
Men jeg vet altså nå, etter å ha lest alt jeg kommer over om denne medisinen i flere måneder, denne virker faktisk på flere sykdommer og tilstander enn det som hittil er oppgitt!!
Dette vet jeg etter å ha lest og fulgt med på andres erfaringer, når de desperate etter løsninger har valgt å forsøke denne.
Veldig ofte dreier dette seg om smertepasienter, og hvorfor de kan ha virkning på LDN er faktisk ganske logisk når man vet hvordan den virker.
Men det skal jeg ikke gå nærmere inn på her, jeg har skrevet mer detaljert om LDN og dens virkning og bruk tidligere, så dere som ønsker å vite mer faktaopplysninger kan lese om det i mitt andre innlegg her på bloggen: LDN- lav dose naltrexon.

Da jeg bestemte meg for at jeg skulle forsøke denne medisinen var det første bud å skaffe seg mest mulig informasjon for så å legge det hele frem for legen i håp om å få den riktige resepten.
Siden svært mange fortalte om problemer med å få resept så forberedte jeg meg på kamp.
Og joda, fastlegen min var enig han, dette burde jeg forsøke. Slik min situasjon var hadde jeg ingenting å tape på dette. Men han ønsket at jeg diskuterte det med revmatologen min først.
Vel, så ble det å ringe revmatologisk da, men der hadde de allerede hatt en telefon-storm angående det samme, så der ble jeg stoppet temmelig kjapt.
Det hadde ingen hensikt å ta dette opp med revmatologen siden sykehusets ledelse allerede hadde bestemt seg for at deres leger ikke skal behandle pasienter med LDN....

En smule oppgitt returnerte jeg til fastlegen, siden han var positiv til behandlingen.
Kanskje jeg kunne få resept av ham.
Men neida, da hadde legekontoret hatt møte og etter anbefalte retningslinjer fra legemiddelforeningen så hadde de bestemt seg for at ingen av deres leger skulle skrive resepter på LDN.
(Dette har jeg hørt at flere legekontorer har sagt, men legemiddelforeningen nekter imidlertid på at slike avtaler er gjort)
Legen min var likevel utelukkende positiv og ba meg skaffe resept på annet vis, så skulle han følge meg opp.

Ja, fortsatt er ikke håpet ute. Det finnes flere muligheter.
Man kan velge å bytte fastlege til en som skriver ut, det er nemlig flere leger som skriver ut resept på LDN, og jeg har fått flere navn i mitt distrikt via bekjente i LDN-grupper på facebook.
Men for meg er det ikke ett alternativ å bytte lege.
Jeg har idag sannsynligvis en av de beste fastlegene i mange mils omkrets.
Han har vært fantastisk for meg opp igjennom årene og jeg vet at mange har ønsket seg han som lege, men han har vært fullbooket i mange år nå.
Han har ett meget godt rykte på seg og jeg har til dags dato aldri hørt om noen som har kritisert ham.
Dessuten er det ikke enkelt å finne en god lege man kommuniserer og samarbeider godt med idag.
Og når man er kronisk syk så er det meget viktig å ha en god dialog med legen og at man får den behandlingen man trenger.

Så hva gjør man når man ikke vil bytte lege?
Tja... man kan absolutt gå til privat-klinikk. De fleste private klinikker skriver ut LDN såvidt jeg har forstått.
Men en time hos en lege der koster fort kjappe 2000,- for en 10-15 minutters samtale.
Det har jeg forsøkt før, og uten å være garantert å få den hjelpa jeg trenger tar jeg ikke den sjansen.
Nav sender ikke så mye penger at jeg har råd til å sjanse bort 2000....

Så da ble det løsning nr 3. Skaff en lege i utlandet.
Dermed skaffet jeg meg rett og slett en lege i Skottland. En meget trivelig sådan. Jeg fikk oversendt kopi av journalen og kommuniserte via mail og telefon.
Han hadde lang erfaring med behandling med LDN og også god erfaring på mine sykdommer.
Så fikk jeg en resept på LDN, som han leverte til ett apotek i Skottland. Der logget jeg inn og betalte og så sendte de medisinen i rekommandert post.

Da medisinen endelig kom noen uker etter var jeg meget spent og meget håpefull samtidig som jeg forsøkte å være realistisk og forberede meg på at i værste fall ville det ta opptil ett år før den virket, eller at den rett og slett ikke ville virke i det hele tatt.
Jeg informerte fastlegen min om hva jeg hadde bestemt meg for og fikk støtte derfra.

Første natta merket jeg ikke noe, men jeg hadde en lett hodepine dagen etter, noe som er helt vanlig.
Utover dagen fikk jeg en økt uro i kroppen. Ingen forandringer hva smerter angår.
Jeg har lenge slitt med veldig urolige bein, og sover også urolig om natta.
2. natta sov jeg lite og ble derfor også veldig trett utover dagen.
Men 3. natta sov jeg. Og så våknet jeg nesten uten smerter om morgenen.
For første gang på flere år våknet jeg UTEN å være full av smerter i kroppen!!!!!!
Jeg kunne lett stå opp av senga, noe som vanligvis ikke har vært mulig!!
Jeg trengte ikke å starte dagen med smertestillende!!! Kjære tid så deilig det var!
Jeg kunne nesten ikke tro det selv.
Utover dagen kom smertene sigende, men det var for meg ubetydelig, jeg hadde fått en god start på dagen.
Det å få lov å våkne uten å ha så vondt at tårene spretter når man beveger seg, ja det var nesten som å komme til himmelen!!

Og slik fortsatte det i dagene fremover. Smertene ble mindre og mindre. Den ene betennelsen etter den andre forsvant. Noen symptomer forværret seg i 3-4 dager før de så ble mye bedre.
Det virket som om medisinen tok for seg den ene tingen først og fikset den før den gikk videre til ett annet problem og fikset det.
Hjernetåka lettet omsider. Hodepinen forsvant. Jeg ble mer våken og mindre sløv.
Selvfølgelig blir man litt sløv når man går på sterke smertestillende år etter år.
Men nå kunne jeg faktisk bare legge pillene i skuffen. Ikke fikk jeg ett eneste snev av abstinenser heller til tross for flere år på sterke smertestillende.
Av og til måtte jeg ty til paraset eller ibux, men det er så bagatellmessig i forhold til det smertehelvetet jeg hadde levd i i så mange år, så det betyr ingenting.

Mine urolige føtter ble rolige. Jeg fikk en helt annen nattesøvn, en mye roligere søvn som også gav meg mer hvile enn jeg var vant til. Før jeg begynte med LDN var jeg ofte oppe å gikk om natta, av og til både 2 og 3 ganger for å løse opp en stiv og smertefull kropp. Endelig kunne jeg sove hele natta!!!
Jeg forsøkte å tenke tilbake om når det skjedde sist, men det er så lenge siden at jeg ikke kan huske det...

Dag 15 på LDN våknet jeg faktisk uten å ha smerter i det hele tatt!!
Dette var en kjempeopptur for meg både psykisk og fysisk.
Jeg ble gladere og sterkere på alle måter. Jeg kunne gjøre mer hjemme. Konsentrasjonen min ble mye bedre.
Hukommelsen ble bedre. Jeg ble mer utholdende.

Nå har jeg brukt LDN i 8 måneder.
Jeg har fått ett nytt liv!!
Jeg er på tur tilbake i jobb. Vel å merke bare 2 dager i uka, men planen er å øke gradvis å se hva jeg klarer.
De første 3 månedene har vært fyllt med oppturer og nedturer.
Jeg møter stadig på ting jeg er sikker på at jeg klarer, men så viser det seg at kroppen fortsatt er for svak og jeg må be om hjelp eller la andre overta.
Men andre ganger så klarer jeg litt mer enn jeg hadde trodd selv.
Utfordringene og prøvelsene står i kø og jeg trenger lang opptrening etter 5 år hvor jeg har vært ubrukelig og veldig mye sengeliggende.
Men jeg skal komme meg tilbake i jobb.
Jeg blir nok ikke 100% frisk. Sykdommen ligger å lurer i bakgrunnen.
Jeg har gode perioder og dårlige perioder. Men aldri så ille som det var før LDN. Og aldri så smertefullt som det var før LDN.
Nå lærer jeg kroppen min å kjenne på nytt. Finner ut hva jeg klarer og ikke klarer. Pusher på for å klare litt mer, men kan ikke pushe for hardt for da ender jeg med å gå 3 skritt tilbake.
Og jeg vil ikke tilbake, jeg vil frem. Og med min nye bestevenn LDN så er livet mitt blitt mye bedre og mye mer verdifullt.

Jeg er veldig takknemlig overfor de som sto frem på Tv2 i "Mitt lille land".
Jeg er også utrolig takknemlig for all støtte, råd og tips jeg har fått av personer i samme båt på facebook.
Uten gruppene og noen å snakke med hadde jeg aldri kommet dit jeg er idag.
Så tusen takk alle sammen!!

1 kommentar:

  1. Hei! Bruker du fortsatt LDN? Hvordan virker det i tilfelle på deg nå etter to års bruk? Har det hatt noen innvirkning på migrenen? Jeg er selv plaget av kronisk migrene og cervikogen hodepine. Leter stadig etter noe som kan gi meg bedre dager.

    SvarSlett