I'm back again!!

Er det mulig å virkelig "glemme" og forsømme bloggen sin så lenge som jeg har gjort??
FY FOR SKAM!!!

Nei det er rett og slett ikke holdbart, så nå skal det skjerpinger til!
Jeg lover!!! :)

Såh... hva har skjedd siden sist??
En hel masse!!
Ja, hva kan man vel vente? Det er jo tross alt 1,5 år siden mitt forrige innlegg her i bloggen.
Så.... hva er de viktigste nyhetene siden da?
Jooo.. da tar jeg den tristeste først.
Gizmo, hunden vår som jeg har skrevet endel om tidligere, han rev seg løs fra løpesnora si i sommer og sprang ned mot vannet og la på svøm. Og der var han sikkert overlykkelig og storkoste seg og svømte og svomte og svømte og gav fullstendig blaffen i oss. Helt til han tilslutt var helt utmattet og gikk under.
Den flotte, snille, gode, hyperaktige, overlykkelige, svømmegale hunden vår druknet i sitt mest lykkelige øyeblikk i juni 2012....
Det eneste vi har å trøste oss med er gode minner og vissheten om han gjorde det han likte aller best da han forsvant.

Hva med helsa da?
Joda, den er der akkurat som før.
Jeg opplevde å få min diagnose mistrodd av 2 revmatologer. Den ene ansatt ved Revmatismesykehuset i Lillehammer og den andre ved Sørlandet sykehus avd. Kristiansand.
Jeg trodde ikke mine egne ører da jeg fikk beskjed om dette av fastlegen min og gikk rett hjem og ringte revmatismesykehuset og krevde å få tilsendt min journal og\eller å få snakke med legen.
Jeg fikk selvfølgelig ikke snakket med legen, men journalen fikk jeg noen dager etter.
Og det visste seg at fastlegen hadde rett. Revmatologen sådde tvil ved min diagnose!!
Det hadde jeg ALDRI trodd om en revmatolog fra det sykehuset. De skal jo være flinkest i sitt felt.
Men igjen, så begynte jeg å tenke, hvor lang tid var vi egentlig inne hos revmatologen?
Jo jeg hadde en 10 minutters samtale med ham. Og så var han ferdig med meg.
Og det skulle være nok til å så tvil om min diagnose???!!!
Utredningen min tok 3 år og så skulle han forkaste det hele etter 10 minutter?!!!
Dere aner ikke hvor sinna jeg ble.
At revmatologen ved sukehuset sørlandet ikke sto på min side, det visste jeg. Henne hadde jeg allerede i vrangstrupen. Til tross for ny fersk røntgen som visste masse betennelser i ben og tær og kjeve, så trodde hun likevel ikke på meg. Hun mente rett og slett at alle mine plager kom av overvekt.
Jeg ba henne se tilbake i journalen så ville hun se at på det tidspunktet jeg ble veldig syk, for nå snart 5 år siden, så trente jeg flere ganger i uka, jeg jobbet 100% og jeg var IKKE overvektig.
Men de første 3 årene med vanvittige smerter økte vekten min med 30 kg!!
Og det er jo ikke rart. Kroppen min var vant til å trene, og plutselig fikk den minimalt med bevegelse.
Jeg ble langtidssykmeldt og hadde så store smerter at jeg hadde problemer med å bevege meg omkring hjemme i mitt eget hjem.
Mye tid, altfor mye tid, ble tilbragt på sofaen.
Og enhver med litt logisk tankegang vet at i slike tilstander forfaller kroppen, og den forfaller skremmende raskt. At overvekt i tillegg er en av følgesykdommene til psoriasis artritt øker desverre oddsen i feil retning...

Etter mitt siste ubehagelige møte med denne revmatologen, hvor min mann var med som støtte, bestemte jeg meg for aldri mer å gå tilbake til henne. Både jeg og min mann ble fullstendig overkjørt av henne. Total mangel på respekt og medmenneskelighet. Hun var rett og slett ufordragelig.
Så jeg ringte sykehuset og gav beskjed om hvordan jeg var blitt behandlet og at jeg nektet å gå tilbake til denne legen.
Like etterpå fikk jeg innkallelse til en overlege, men mange års erfaring. Rolig, bedagelig fyr, med litt spesiell, men herlig humor.
Da jeg kom inn på kontoret hans startet han med å gå igjennom journalen min fra dag 1. OG helt frem til idag. Hans konklusjon er at diagnosen min er 100% RIKTIG. Det er overhodet ingen tvil om at jeg har psoriasis artritt.
Han sier også at neste gang jeg får en skikkelig dårlig periode så ønsker han at jeg skal forsøke behandling med biologiske produkter.
Så nå går jeg ikke lenger rundt og er redd for å bli skikkelig dårlig igjen.
Jeg vet at det vil komme slike perioder før eller senere og når den kommer så får jeg hjelp. :)

Akkurat nå er jeg frisk nok til å fungere hjemme.
Jeg bruker arava, samt at jeg selvmedisinerer meg med aloe vera juice og d-vitaminer.
Andre vitaminer får jeg fra frumkt-smoothies jeg lager, samt salater og grønnsaker.
Men det skal jeg skrive om en annen gang.

Jeg har nok masse å fortelle, men jeg må spare litt til senere.
Nå skal jeg ringe å gratulere svigerinna mi med dagen! :)