Cato Mørk, hudlege ved hudavdelingen på Rikshospitalet, skrev en omfattende og informativ artikkel om - Psoriasis som systemsykdom - i desember-utgaven 2008 av Psoriatikeren.
Her er ett utdrag fra artikkelen som også kan leses på Norsk Psoriasisforbunds nettsider. Link finnes nederst på siden
Psoriasis er en kronisk, autoimmun, inflammatorisk, genetisk hudsykdom. Autoimmunitet vil si at immunsystem reagerer på stoffer i sin egen organisme. Inflammasjon er et annet ord for betennelse og er kroppens reaksjon på inntrengere, fremmede stoffer eller antigener. Infeksjon en betennelsesreaksjon på bakterier, virus eller sopp. Antigenet er ofte ukjent ved de autoimmune sykdommene. Genetikk har med arv å gjøre. Begrepet immun mediert inflammatorisk sykdom er introdusert som en fellesnevner for sykdommer i hud, ledd, tarm, hjertekar og fettvev. Psoriasis er en slik sykdom i huden. Sykdommene har felles sykdomsmekanisme, inflammasjonsreaksjon, signalmolekyler (cytokiner) og genetikk. Spørsmålet er derfor om psoriasis er mer enn en hudsykdom. Flere observasjoner taler for at psoriasis er en inflammatorisk sykdom som påvirker hele kroppen, altså en systemsykdom. Den kroniske inflammasjonen kan registreres som en forhøyet (mikro)-CRP. Det at flere sykdommer opptrer samtidig kalles komorbiditet eller følgesykdommer. I tillegg til den kroniske inflammasjonen vil ulike behandlingsformer og en uheldig livsstil gi økt risiko for andre sykdommer.
Følgende tilstander synes å forekomme hyppigere enn forventet hos pasienter med psoriasis:
Overvekt
Insulinresistens
Forhøyet blodsukker og diabetes mellitus
Avvik i blodets fettstoffer
Forhøyede triglyserider og redusert HDL kolesterol
Hypertensjon (høyt blodtrykk)
Metabolsk syndrom
Hjertekarsykdom
Artritt eller leddgikt
Revmatoid artritt
Psoriasis artritt
Urinsyregikt
Tarmsykdom
Inflammatorisk tarm, særlig Crohns sykdom
Irritabel tarm
Cøliaki
Psykiske problemer
Depresjon
Angst
Kronisk tretthetssyndrom
Fibromyalgi
Kronisk smertesyndrom
Alkoholisme
Levercirrhose
Luftveier
Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS)
Lungekreft
Hudkreft
På den annen side rapporteres det om færre tilfeller av kviser, atopisk eksem, kontakteksem, elveblest og hudinfeksjoner hos pasienter med psoriasis.
Resten av artikkelen kan leses her: http://www.psoriasis.no/no/siste_nytt/arkiv/Psoriasis+som+systemsykdom.9UFRjM1M.ips
mandag 31. januar 2011
søndag 30. januar 2011
Morgenstund har gull i munn?
Vel ikke akkurat.... ikke for meg iallefall.
Jeg er alltid så stiv om morgenen og har vondt her og der.
Nå er betennelsene i ryggrad, nakke og skuldre blusset opp igjen, samt at jeg har en vond finger.
En neve smertestillende er inntatt og jeg sitter her og nipper til en kopp kaffe mens jeg venter på virkningen.
Stivheten vil vare en time eller to lengre, men det takler jeg.
Akkurat det er egentlig litt opp til meg og hvor mye energi jeg har. Når smertene avtar blir det lettere å bevege seg og bevegelse hjelper stivheten å løsne.
Så jeg kan velge å lese alle dagens aviser, tusle inn på fjesboka og gjøre masse unødvendig tull der, eller jeg kan reise meg og gjøre noe fornuftig som kroppen min blir glad for.
Og idag blir det nok det siste. Jeg har masse klær å vaske, i morgen reiser jeg til Bergen noen dager og guttene må jo ha rene klær mens jeg er borte.
Min sønn har ADHD og er i tillegg mild autistisk så forandringer og stress i hans hverdag er alltid uheldig.
Så jeg vil sørge for at de kan konsentrere seg om hverandre, lekser og skole fremfor å måtte gjøre masse husarbeid mens jeg er borte.
I går fikk vi støvsuget, vasket og tørket støv her. Ja der er det gubben som gjør det meste av jobben. Jeg tørker støv. Bekkenet og ryggen tåler ikke bevegelsene med vaskemoppen.
Jeg får så vondt og sliter med å gå etterpå, så gubben har bestemt at den jobben får jeg ikke lov å ta.
Men Bergen ja! Jeg gleder meg! Jeg skal få treffe svigerinnene mine igjen og sitte å timesvis med jenteprat og løse alle verdensproblemene! Så herlig det skal bli!
Jeg skal også være en natt på Haukeland sykehus til søvnregistrering.
Jeg slutter i perioder å puste om natta. Noen netter er det ille, andre netter sover jeg som ett barn.
Så når jeg kommer til Haukeland er jeg redd for at jeg kommer til å sove som ett barn, så de finner nok ikke ut noe. Bedre å være forberedt på det værste og heller bli positivt overrasket om de finner ut av det.
Men det spiller ingen rolle, for jeg får tre gode dager sammen med svigerinnene mine og det gleder jeg meg veldig til. Selv om jeg kommer til å savne guttene mine her hjemme og kommer helt sikkert til å bekymre meg masse og ringe hjem ofte.
Jeg er alltid så stiv om morgenen og har vondt her og der.
Nå er betennelsene i ryggrad, nakke og skuldre blusset opp igjen, samt at jeg har en vond finger.
En neve smertestillende er inntatt og jeg sitter her og nipper til en kopp kaffe mens jeg venter på virkningen.
Stivheten vil vare en time eller to lengre, men det takler jeg.
Akkurat det er egentlig litt opp til meg og hvor mye energi jeg har. Når smertene avtar blir det lettere å bevege seg og bevegelse hjelper stivheten å løsne.
Så jeg kan velge å lese alle dagens aviser, tusle inn på fjesboka og gjøre masse unødvendig tull der, eller jeg kan reise meg og gjøre noe fornuftig som kroppen min blir glad for.
Og idag blir det nok det siste. Jeg har masse klær å vaske, i morgen reiser jeg til Bergen noen dager og guttene må jo ha rene klær mens jeg er borte.
Min sønn har ADHD og er i tillegg mild autistisk så forandringer og stress i hans hverdag er alltid uheldig.
Så jeg vil sørge for at de kan konsentrere seg om hverandre, lekser og skole fremfor å måtte gjøre masse husarbeid mens jeg er borte.
I går fikk vi støvsuget, vasket og tørket støv her. Ja der er det gubben som gjør det meste av jobben. Jeg tørker støv. Bekkenet og ryggen tåler ikke bevegelsene med vaskemoppen.
Jeg får så vondt og sliter med å gå etterpå, så gubben har bestemt at den jobben får jeg ikke lov å ta.
Men Bergen ja! Jeg gleder meg! Jeg skal få treffe svigerinnene mine igjen og sitte å timesvis med jenteprat og løse alle verdensproblemene! Så herlig det skal bli!
Jeg skal også være en natt på Haukeland sykehus til søvnregistrering.
Jeg slutter i perioder å puste om natta. Noen netter er det ille, andre netter sover jeg som ett barn.
Så når jeg kommer til Haukeland er jeg redd for at jeg kommer til å sove som ett barn, så de finner nok ikke ut noe. Bedre å være forberedt på det værste og heller bli positivt overrasket om de finner ut av det.
Men det spiller ingen rolle, for jeg får tre gode dager sammen med svigerinnene mine og det gleder jeg meg veldig til. Selv om jeg kommer til å savne guttene mine her hjemme og kommer helt sikkert til å bekymre meg masse og ringe hjem ofte.
lørdag 29. januar 2011
Lørdag - helg - stille
Idag er det stille i huset.
Jeg sitter her med morgenkaffen min, Gizmo har slengt seg ned foran ovnen og vi nyter å være alene litt i stillheten. Resten av huset våkner tidsnok.
Gizmo halter ikke så mye lenger, men han verner fremdeles foten. Men ikke så mye som jeg gjerne vil at han skal. Han er nok lykkelig uvitende om at han lett kan pådra seg varig mèn om han ikke er forsiktig.
Uansett, jeg tror nok han blir frisk raskere enn det dyrlegen la frem til oss. Det blir spennende å se hvordan han ligger an på røntgenbildene om 2 uker.
Vi spekulerer på om vi skal ta en tur på hytta og besøke svigers idag. Få en tur ut av huset.
Jeg har hatt en lang vond natt, og jeg var så urolig at gubben gikk å la seg på sofaen til slutt. Nå har vi byttet plass og han trenger helt sikkert litt ekstra søvn.
Ryggen min er vond etter forrige time hos fysio da han knakk den opp. Men det er også store temperaturforandinger ute, så det merkes også på ledda. Kroppen knirker, men kjeven er heldigvis litt mindre vond idag.
Jeg vet ikke om jeg orker å ut å være sosial idag. Men jeg vet svigers blir veldig glad om vi kommer. Jeg vet hele familien har godt av å ta seg en tur ut.
Så jeg kommer nok til å bli med uansett.
Skal bli gøy å se Gizmo snuse litt rundt og bli kjent med hytta. Han har ikke vært der før, men det er ett sted vi tilbringer mye tid på sommeren, så det er på tide han får sett stedet.
Gløtter ut vinduet, sola skinner, snøen glittrer, det er -7, mye bedre enn gårsdagens -20.
Det er rene påskeværet. Jeg får bare lete opp litt ekstra energi og nyte denne dagen så godt jeg kan.
Jeg sitter her med morgenkaffen min, Gizmo har slengt seg ned foran ovnen og vi nyter å være alene litt i stillheten. Resten av huset våkner tidsnok.
Gizmo halter ikke så mye lenger, men han verner fremdeles foten. Men ikke så mye som jeg gjerne vil at han skal. Han er nok lykkelig uvitende om at han lett kan pådra seg varig mèn om han ikke er forsiktig.
Uansett, jeg tror nok han blir frisk raskere enn det dyrlegen la frem til oss. Det blir spennende å se hvordan han ligger an på røntgenbildene om 2 uker.
Vi spekulerer på om vi skal ta en tur på hytta og besøke svigers idag. Få en tur ut av huset.
Jeg har hatt en lang vond natt, og jeg var så urolig at gubben gikk å la seg på sofaen til slutt. Nå har vi byttet plass og han trenger helt sikkert litt ekstra søvn.
Ryggen min er vond etter forrige time hos fysio da han knakk den opp. Men det er også store temperaturforandinger ute, så det merkes også på ledda. Kroppen knirker, men kjeven er heldigvis litt mindre vond idag.
Jeg vet ikke om jeg orker å ut å være sosial idag. Men jeg vet svigers blir veldig glad om vi kommer. Jeg vet hele familien har godt av å ta seg en tur ut.
Så jeg kommer nok til å bli med uansett.
Skal bli gøy å se Gizmo snuse litt rundt og bli kjent med hytta. Han har ikke vært der før, men det er ett sted vi tilbringer mye tid på sommeren, så det er på tide han får sett stedet.
Gløtter ut vinduet, sola skinner, snøen glittrer, det er -7, mye bedre enn gårsdagens -20.
Det er rene påskeværet. Jeg får bare lete opp litt ekstra energi og nyte denne dagen så godt jeg kan.
Operasjon tann
Nå er det noen dager siden jeg skrev. Jeg opererte jo i munnen på onsdag, og har hatt litt vondt etter det. Men jeg slapp utrolig billig unna likevel.
Jeg hadde fått en resorsjon. Det ble forklart slik at det er immunforsvaret mitt som har gått løs på en tann via roten og har ødelagt tanna innenfra og vevet rundt rota på tanna.
Dette er slike tilstander man av og til kan se hos mennesker som har hatt tannregulering eller tannbleking.
Jeg har ikke hatt noen av delene og det ble derfor spekulert i om det kunne være methotreksaten som har trigget dette.
Jeg har hatt 2 tannleger og 2 tannspesialisters vurdering og alle sier det samme, men de kan ikke si det med sikkerhet. Man vet idag alt for lite om hvorfor slike ting oppstår.
Uansett, den vurderingen var den siste dråpen jeg trengte for å slutte med methotrexate. Nå venter jeg på å komme inn til revmatologen i februar for å høre om jeg kan få annen medisin.
Men tilbake til operasjonen. Da jeg kom til sykehuset kom spesialisten min bort til meg og sa at de bare ventet på at en annen spesialist skulle bli ferdig, og så kunne vi begynne.
Min egen spesialist tråkket opp og ned gangene, så jeg tenkte "herregud, dette lover ikke bra...."
Da jeg endelig kom inn, etter en halvtime på venterommet som føltes som 7 timer, så fikk jeg høre at det var forandringer i planene. Min spesialist skulle bare være tilstede, det var en annen som skulle operere. Fordi han var den eneste som hadde vært borti noe liknende før.
Jeg fikk beskjed om at de skulle begynne med å rotfylle og så skulle de operere etterpå.
Jaja, tenkte jeg, like greit å bli ferdig med det.
Tanna var helt uskadet utvendig, så rotfyllingen var enkel og pen. Underveis stoppet de med jevne mellomrom for å ta nye røntgenbilder, studerte disse og diskuterte ulike løsninger seg imellom.
Det var flere tannleger som gikk ut og inn der, så denne tanna mi fikk utrolig masse oppmerksomhet.
Helt på slutten av rotfyllingen fikk de den ideen at om de laget bare litt større hull, så kunne de kanskje operere gjennom tanna, istedet for å ta det fra utsida etterpå.
Som sagt så gjort!
Og jaggu fikk de det til. De kom til det ødelagte vevet og fikk fjernet endel av det og tatt en kjemisk rens. I tillegg har de lagt inn ett kjemisk implantat som skal fjernes etter 3 uker.
De sier at denne tilstanden likner veldig på kreft, selv om det ikke er kreft.
Dersom man ikke får stanset utviklingen så vil det spre seg videre til neste tann og så en tann til og så....
Men i mitt tilfelle ble det oppdaget tidlig, og jeg tror de fikk fjernet alt.
Og selv om det er ømt og vanskelig å tygge, så er jeg kjempeglad. Jeg slapp operasjonssår og sting. Jeg kan pusse tennene som normalt, drikke og spise det jeg har lyst på uten å tenke på at det setter seg i såret, og jeg slipper å bekymre meg for infeksjoner, som jeg med min flaks garantert hadde fått!
Jeg hadde fått en resorsjon. Det ble forklart slik at det er immunforsvaret mitt som har gått løs på en tann via roten og har ødelagt tanna innenfra og vevet rundt rota på tanna.
Dette er slike tilstander man av og til kan se hos mennesker som har hatt tannregulering eller tannbleking.
Jeg har ikke hatt noen av delene og det ble derfor spekulert i om det kunne være methotreksaten som har trigget dette.
Jeg har hatt 2 tannleger og 2 tannspesialisters vurdering og alle sier det samme, men de kan ikke si det med sikkerhet. Man vet idag alt for lite om hvorfor slike ting oppstår.
Uansett, den vurderingen var den siste dråpen jeg trengte for å slutte med methotrexate. Nå venter jeg på å komme inn til revmatologen i februar for å høre om jeg kan få annen medisin.
Men tilbake til operasjonen. Da jeg kom til sykehuset kom spesialisten min bort til meg og sa at de bare ventet på at en annen spesialist skulle bli ferdig, og så kunne vi begynne.
Min egen spesialist tråkket opp og ned gangene, så jeg tenkte "herregud, dette lover ikke bra...."
Da jeg endelig kom inn, etter en halvtime på venterommet som føltes som 7 timer, så fikk jeg høre at det var forandringer i planene. Min spesialist skulle bare være tilstede, det var en annen som skulle operere. Fordi han var den eneste som hadde vært borti noe liknende før.
Jeg fikk beskjed om at de skulle begynne med å rotfylle og så skulle de operere etterpå.
Jaja, tenkte jeg, like greit å bli ferdig med det.
Tanna var helt uskadet utvendig, så rotfyllingen var enkel og pen. Underveis stoppet de med jevne mellomrom for å ta nye røntgenbilder, studerte disse og diskuterte ulike løsninger seg imellom.
Det var flere tannleger som gikk ut og inn der, så denne tanna mi fikk utrolig masse oppmerksomhet.
Helt på slutten av rotfyllingen fikk de den ideen at om de laget bare litt større hull, så kunne de kanskje operere gjennom tanna, istedet for å ta det fra utsida etterpå.
Som sagt så gjort!
Og jaggu fikk de det til. De kom til det ødelagte vevet og fikk fjernet endel av det og tatt en kjemisk rens. I tillegg har de lagt inn ett kjemisk implantat som skal fjernes etter 3 uker.
De sier at denne tilstanden likner veldig på kreft, selv om det ikke er kreft.
Dersom man ikke får stanset utviklingen så vil det spre seg videre til neste tann og så en tann til og så....
Men i mitt tilfelle ble det oppdaget tidlig, og jeg tror de fikk fjernet alt.
Og selv om det er ømt og vanskelig å tygge, så er jeg kjempeglad. Jeg slapp operasjonssår og sting. Jeg kan pusse tennene som normalt, drikke og spise det jeg har lyst på uten å tenke på at det setter seg i såret, og jeg slipper å bekymre meg for infeksjoner, som jeg med min flaks garantert hadde fått!
torsdag 27. januar 2011
En psoriatikers sorg
Når jeg sier at jeg lever i en sorg, så vil de fleste lure på hvem jeg har mistet nå? Hvem har dødd?
Nei, ingen har dødd.
Jeg har mistet meg selv, jeg tapte kampen. Vel, dvs jeg tapte første runde iallefall. Og kanskje runde to også. Men nå er jeg rustet for en ny runde, og denne gangen skal jeg ikke tape!
Men nå skal jeg forklare hva jeg mener med den store sorgen.
Det å få en livslang sykdom, som tar fra en så mange verdier fører ofte til en stor sorg.
Jeg så det ikke på denne måten før, men så hørte jeg noen nevne det på ett foredrag jeg var på, og siden har jeg forstått mer og mer av mine egne reaksjoner.
Sorg er en følelsesmessig tilstand som blir utløst av sterke emosjonelle nerveimpulser.
Sorg er en tapsreaksjon, slik som for eksempel bortgang av en nær slektning, plutselig eller progressivt forløp av en sykdom eller gjennom psykisk sykdom osv.
Så hva mistet jeg da? Jeg lever jo og jeg er jo "frisk" selv om jeg er syk på en måte.
Vel, jeg mistet veldig mye av livskvaliteten min.
Jeg mistet jobben min.
Jeg mistet store deler av mitt sosiale nettverk.
Jeg mistet evnen til å delta på alle de sosiale tilstelningene jeg alltid var med på før.
Jeg mistet evnen til å trene på samme måte som før. Jeg har mistet energien min.
Jeg mistet søvnen min.
Jeg mistet den gode helsa mi.
Vel, kan jeg ikke drive med dette lenger da??
Jo jeg har begynt å trene igjen, lettvekter denne gangen. Og det er så fantastisk deilig.
Jobben min, som jeg elsket og stortrivdes med, kan jeg ikke få tilbake. Vi forsøkte så godt vi kunne, men for hver gang jeg var tilbake etter sykemelding blusset betennelsene opp igjen som nyutsprungne roser. Jeg hadde masse tilrettelegging, faktisk mer enn jeg hadde forventet av arbeidsgiveren min, men likevel hjalp det ikke. Jeg kjempet meg tilbake gang på gang etter lange sykeperioder, men til slutt måtte jeg innse det at denne jobben kunne jeg ikke lenger utføre.
Men det betyr ikke at jeg har gitt opp arbeidslivet!
Mitt største mål er å få riktig medisinsk behandling, riktig hjelp av fysio, så skal jeg etterhvert komme meg så bra at jeg iallefall kan få en deltidsjobb et annet sted.
De siste årene har vært en lang sorgprosess. Jeg sørger over tapet av livet mitt. Tapet av alle verdiene jeg hadde i livet mitt. Jeg savner alt det som gjorde livet mitt verdifullt.
Jeg hadde det bra, så kom psoriasisen på besøk som en ubuden gjest. En gjest som nekter å gå.
Jeg kan velge å slåss imot ham eller å godta at han er der å gjøre han til en livspartner.
Jeg har forsøkt å slåss. Den kampen har jeg tapt.
Nå har jeg begynt kampen med å gjøre ham til min partner. Vi må lære å samarbeide.
Gi og ta.
Og jeg skal ha tilbake livet mitt! For det er mitt liv og jeg har så mye å leve for!
Jeg har ikke tid til å sitte hjemme å se dagene gå forbi. Jeg må fylle dem med noe betydningsfullt!
Nei, ingen har dødd.
Jeg har mistet meg selv, jeg tapte kampen. Vel, dvs jeg tapte første runde iallefall. Og kanskje runde to også. Men nå er jeg rustet for en ny runde, og denne gangen skal jeg ikke tape!
Men nå skal jeg forklare hva jeg mener med den store sorgen.
Det å få en livslang sykdom, som tar fra en så mange verdier fører ofte til en stor sorg.
Jeg så det ikke på denne måten før, men så hørte jeg noen nevne det på ett foredrag jeg var på, og siden har jeg forstått mer og mer av mine egne reaksjoner.
Sorg er en følelsesmessig tilstand som blir utløst av sterke emosjonelle nerveimpulser.
Sorg er en tapsreaksjon, slik som for eksempel bortgang av en nær slektning, plutselig eller progressivt forløp av en sykdom eller gjennom psykisk sykdom osv.
Så hva mistet jeg da? Jeg lever jo og jeg er jo "frisk" selv om jeg er syk på en måte.
Vel, jeg mistet veldig mye av livskvaliteten min.
Jeg mistet jobben min.
Jeg mistet store deler av mitt sosiale nettverk.
Jeg mistet evnen til å delta på alle de sosiale tilstelningene jeg alltid var med på før.
Jeg mistet evnen til å trene på samme måte som før. Jeg har mistet energien min.
Jeg mistet søvnen min.
Jeg mistet den gode helsa mi.
Vel, kan jeg ikke drive med dette lenger da??
Jo jeg har begynt å trene igjen, lettvekter denne gangen. Og det er så fantastisk deilig.
Jobben min, som jeg elsket og stortrivdes med, kan jeg ikke få tilbake. Vi forsøkte så godt vi kunne, men for hver gang jeg var tilbake etter sykemelding blusset betennelsene opp igjen som nyutsprungne roser. Jeg hadde masse tilrettelegging, faktisk mer enn jeg hadde forventet av arbeidsgiveren min, men likevel hjalp det ikke. Jeg kjempet meg tilbake gang på gang etter lange sykeperioder, men til slutt måtte jeg innse det at denne jobben kunne jeg ikke lenger utføre.
Men det betyr ikke at jeg har gitt opp arbeidslivet!
Mitt største mål er å få riktig medisinsk behandling, riktig hjelp av fysio, så skal jeg etterhvert komme meg så bra at jeg iallefall kan få en deltidsjobb et annet sted.
De siste årene har vært en lang sorgprosess. Jeg sørger over tapet av livet mitt. Tapet av alle verdiene jeg hadde i livet mitt. Jeg savner alt det som gjorde livet mitt verdifullt.
Jeg hadde det bra, så kom psoriasisen på besøk som en ubuden gjest. En gjest som nekter å gå.
Jeg kan velge å slåss imot ham eller å godta at han er der å gjøre han til en livspartner.
Jeg har forsøkt å slåss. Den kampen har jeg tapt.
Nå har jeg begynt kampen med å gjøre ham til min partner. Vi må lære å samarbeide.
Gi og ta.
Og jeg skal ha tilbake livet mitt! For det er mitt liv og jeg har så mye å leve for!
Jeg har ikke tid til å sitte hjemme å se dagene gå forbi. Jeg må fylle dem med noe betydningsfullt!
onsdag 26. januar 2011
Valpekurs del 3
Ja nå hadde vi øvd på leksene fra forrige gang og Gizmo lærer fort.
Han har etterhvert blitt meget fortrolig med buret sitt, og kommer ikke ut før han får beskjed om å komme ut.
Innkallinga er han også flink med, og han går pent ved siden av meg når vi øver på å gå pent. Dette er noe vi må øve mer på når vi er ute å går, til nå har vi øvd mest hjemme.
Men så skjer det forferdelige!
Gizmo var på tur ut for å tisse, så var det noe som skramlet utenfor og han skvatt himmelhøyt og løp bortover. Da han kom tilbake haltet han på den ene forlabben.
Vi synes jo selvfølgelig veldig synd på ham og har dullet masse med ham. Vi trodde først det var en muskelstrekk eller noe. Han gikk jo på foten, og han lekte og hoppet og logret og viste ikke annen tegn til smerte enn at han skjermet foten litt og haltet litt.
Men da han ikke viste tegn til bedring 3. dag dro vi til dyrlegen.
Der ble det først satt beroligende sprøyte så han ble helt shaky og til slutt lå han bare der helt slapp. Så ble det tatt flere røntgenbilder av foten hans.
Man kan jo ikke bare be en valp sitte helt rolig for å få tatt bilde, derfor var sprøyten nødvendig.
Jeg krysset fingrer og tær og ba taust inni meg om at det bare måtte være en liten strekk, men neida, det var værre enn som så....
Gizmo har fått delvis avrevet ett leddbånd. Og det er ikke så greit, for det kan man ikke fikse på. Det må få tid på seg til å gro sammen selv.
Så nå har han fått beskjed fra dyrlegen om ikke å hoppe, ikke løpe, ikke trene, men ta det heeeeeelt med ro i 2 måneder!!
Hvordan i all verden får man en energisk valp på 4 måneder til å ta det med ro??? Jøje meg, dette skal bli noe til stas. Men vi får finne på lure ting.
Jeg har allerede fått noen glupe tips fra de som holder valpekurset.
Det valpekurset Gizmo desverre ikke får lov til å fullføre... Og vi som sto på venteliste i flere måneder for å få bli med på dette kurset! Jaja.. sånn kan det gå. Det viktigste er at foten får gro.
Dersom den ikke får nok ro så kan han få problemer med den resten av livet, så den sjansen tar vi ikke.
I kveld da han ble ganske vill og rastløs av seg, så tok jeg ei lita colaflaske som jeg fylte på med hundefor og små pølsebiter og så satte jeg hunden og flaska inn i buret.
Jeg brukte buret for å unngå at han skulle hoppe å sprette rundt med den. Der lekte han seg lenge med den og klarte til slutt å få ut alle godbitene. Men det var ikke nok, han ville ha en til.
Så jeg fylte flaska igjen og denne gangen ble han sliten før den ble helt tom. Så da fikk han resten av godbitene i skålen sin og jeg slapp han ut igjen. Resten av kvelden har han vært helt rolig.
Så det er ikke så mye som skal til for å finne gode løsninger likevel.
Men vi må nok finne flere metoder slik at han ikke går lei.
Han har etterhvert blitt meget fortrolig med buret sitt, og kommer ikke ut før han får beskjed om å komme ut.
Innkallinga er han også flink med, og han går pent ved siden av meg når vi øver på å gå pent. Dette er noe vi må øve mer på når vi er ute å går, til nå har vi øvd mest hjemme.
Men så skjer det forferdelige!
Gizmo var på tur ut for å tisse, så var det noe som skramlet utenfor og han skvatt himmelhøyt og løp bortover. Da han kom tilbake haltet han på den ene forlabben.
Vi synes jo selvfølgelig veldig synd på ham og har dullet masse med ham. Vi trodde først det var en muskelstrekk eller noe. Han gikk jo på foten, og han lekte og hoppet og logret og viste ikke annen tegn til smerte enn at han skjermet foten litt og haltet litt.
Men da han ikke viste tegn til bedring 3. dag dro vi til dyrlegen.
Der ble det først satt beroligende sprøyte så han ble helt shaky og til slutt lå han bare der helt slapp. Så ble det tatt flere røntgenbilder av foten hans.
Man kan jo ikke bare be en valp sitte helt rolig for å få tatt bilde, derfor var sprøyten nødvendig.
Jeg krysset fingrer og tær og ba taust inni meg om at det bare måtte være en liten strekk, men neida, det var værre enn som så....
Gizmo har fått delvis avrevet ett leddbånd. Og det er ikke så greit, for det kan man ikke fikse på. Det må få tid på seg til å gro sammen selv.
Så nå har han fått beskjed fra dyrlegen om ikke å hoppe, ikke løpe, ikke trene, men ta det heeeeeelt med ro i 2 måneder!!
Hvordan i all verden får man en energisk valp på 4 måneder til å ta det med ro??? Jøje meg, dette skal bli noe til stas. Men vi får finne på lure ting.
Jeg har allerede fått noen glupe tips fra de som holder valpekurset.
Det valpekurset Gizmo desverre ikke får lov til å fullføre... Og vi som sto på venteliste i flere måneder for å få bli med på dette kurset! Jaja.. sånn kan det gå. Det viktigste er at foten får gro.
Dersom den ikke får nok ro så kan han få problemer med den resten av livet, så den sjansen tar vi ikke.
I kveld da han ble ganske vill og rastløs av seg, så tok jeg ei lita colaflaske som jeg fylte på med hundefor og små pølsebiter og så satte jeg hunden og flaska inn i buret.
Jeg brukte buret for å unngå at han skulle hoppe å sprette rundt med den. Der lekte han seg lenge med den og klarte til slutt å få ut alle godbitene. Men det var ikke nok, han ville ha en til.
Så jeg fylte flaska igjen og denne gangen ble han sliten før den ble helt tom. Så da fikk han resten av godbitene i skålen sin og jeg slapp han ut igjen. Resten av kvelden har han vært helt rolig.
Så det er ikke så mye som skal til for å finne gode løsninger likevel.
Men vi må nok finne flere metoder slik at han ikke går lei.
fredag 21. januar 2011
Valpekurs kveld 2
Så var det tid for 2. kveld på valpekurset og Gizmo skulle møte mange andre hunder. Veldig spent på hvordan dette skulle gå reiste vi dit. Han har jo sett hunder før, men da har han vært skeptisk og småredd.
Det første vi skulle begynne med var lek, og vi hadde selvfølgelig med oss favorittlekene. Skråsikkert tenkte jeg at dette er jo lekende lett!
Vel... der var jeg nok litt for høy på pæra. Det var noen barn som lekte i snøen der, og Gizmo elsker å leke i akebakken, så uansett hvilken leke vi tilbød han så var han uinteressert og bare klynket lengselsfullt mot ungene. Og så jeg som skråsikkert hadde sagt til mannen min før kurset at Gizmo garantert kom til å være en av de flinkeste på kurset. Oioioi... jeg var vel kanskje litt for selvsikker....
Etter litt om og men fikk vi omsider hunden med på leken.
Så skulle vi over på trening. Nå skulle vi begynne å øve på det å gå pent ved siden av eier. Så med lomma full av godbiter begynte vi å gå rundt. Og endelig var Gizmo eksemplarisk!!
Han tråkket fint ved siden av meg og hver gang han tittet opp fikk han en liten pølsebit. Nå var det 100% konsentrasjon og han fulgte meg uansett hvor jeg gikk. Unger og andre hunder var helt glemt!
Etter å ha holdt på med dette en stund gikk vi over til lek igjen. Nå skulle vi holde leken gjemt mot magen og når hunden satte seg og ventet skulle vi begynne å leke. Etter å ha lekt litt gjemte vi leken igjen og hunden satte seg pent og ventet. Og belønning fikk han med en gang han gjorde som forventet og leken kom frem.
Også nå oppførte han seg eksemplarisk. Bare av og til tittet han lengselsfullt bort på ungene, men han gjorde som vi ville.
Deretter skulle vi øve på buret. Nå startet utfordringene for oss. Gixmo hadde bare hatt buret sitt i en uke, og han var ikke blitt vant til det. Bare 3 ganger hadde han frivillig godt inn i det hjemme, så hvordan skulle det gå på en fremmed plass med fullt av fremmede mennesker og hunder??
Og som vi trodde, han ville ikke gå inn. Vi lokket og lurte med de aller beste godbitene og måtte holde på en stund, men tilslutt gikk han inn. Og der ble han jaggu sittende.
Vel, da skulle vi øve på at han ble sittende der inne selv om døra ble åpnet. For hver gang han prøvde å gå ut lukket vi raskt døra igjen. Og for hver gang han satt og ventet fikk han en godbit. Og dette tok han kjapt. Til slutt kunne vi gå ett stykke unna buret med døra åpen og han ble likevel sittende. Helt til han fikk beskjed om å komme ut, da kom han byksende i full fart! :)
Til slutt skulle vi øve på jaktinnkalling. Da sitter den ene å holder hunden mens eieren løper fremover, snur seg og roper på hunden som da slippes, eier løper videre til hunden tar ham igjen., Da belønnes hunden med godbit, vi løper tilbake, mens hunden som stadig følger etter får godbiter underveis.
Dette gikk lekende lett for Gizmo. Han er nok en sjerne-elev om jeg får lov å si det selv.
Vi avsluttet kvelden med å slippe hundene løs og la de leke sammen. Og nå var han først litt forsiktig, men etterhvert ble han tøffere og tøffere og raste rundt sammen med de andre valpene i vill lek.
Og jeg hadde rett, han var en av de flinkeste hundene på kurset. Iallefall denne kvelden.
Fysio og trening
Denne uka har jeg trent med vektapparatene på fysioteapisenteret og har fått laserbehandling på nakken min.
Nå etter 6 laserbehandlinger merker jeg at det faktisk virker.
Jeg har våknet med hodepine hver dag nesten så lenge jeg kan huske. Nakken min er betent på 4. året, og det sitter i både nakkevirvler, muskler og sener.
Alt er så anspent i nakke og skuldre, at det klemmer på nerver og hindrer væsker å gå frem og tilbake som normalt, og dette medfører selvfølgelig hodepine.
De første dagene hadde jeg sterkere hodepine. Men jeg var forberedt på at jeg kunne bli værre, så jeg økte bare dosen med smertestillende og bet tenna sammen.
Dosen er høy nok fra før, men nå har jeg utsikter til bedring så da får det bare gå.
Og jaggu, denne uka har jeg nå våknet 3 dager uten hodepine!!!
Å du herlige lykke, du fantastiske verden hvor deilig det er!!
Man får en helt annen start på dagen!
Jeg har også oppdaget at jeg lett kan trene bort smertene. Men det er jo bare midlertidig da. Noen timer etter treningen dukker smertene opp igjen. Men så deilig det er å få noen timers pause fra alle vondtene!!!
Treningen jeg har hos fysioterapeuten er veldig lett, man bygger ikke muskler på noen måte, men man trener for å øke sirkulasjonen. Og selv om det er vondt å begynne så tar det ikke mer enn 15-20 minutter før smertene begynner å slippe taket. Hvorfor har jeg ikke visst dette før???
Fastlegen min ba meg slutte å trene for 3 år siden da alle senebetennelsene begynte å komme og ikke ville gi slipp. Han var sikkert redd for feil trening da. Men da kunne han jo sagt at jeg måtte få en fysioterapeut til å sette opp ett treningsrprogram. Værre enn det er det jo ikke. Kanskje jeg kunne forebygget mange av de vondtene jeg sliter med nå, og ikke minst, kanskje jeg kunne sluppet unna noen av kiloene!
Jeg trener med senebetennelser nå også. Senebetennelsene inne i skuldrene er jo så alvorlige at de vurderer å operere dem. Men jeg nekter å la de kutte i meg flere ganger før alt annet er prøvd. Går det ikke, så er det ok, da kan de få ta frem kniven, men ikke før!
Jeg snakket litt med fysioterapeuten min om forbrenning og vekt for oss som sliter med psoriasis artritt. For det er jo ett velkjent fenomen at veldig mange av oss sliter med overvekt og at de fleste kiloene kommer de tre første årene. Fysioterapeuten mener at problemet vårt er hovedsaklig smertene.
Vi kan trene, men smertene stanser oss fra å komme til den fasen hvor forbrenningen i musklene virkelig starter. Så det gjør det ekstra vanskelig for oss å gå ned i vekt igjen.
Nå vet jeg at de driver å forsker på dette med psoriasis og overvekt, så jeg er spent på om de finner ett svar på denne gåten til slutt.
Nå etter 6 laserbehandlinger merker jeg at det faktisk virker.
Jeg har våknet med hodepine hver dag nesten så lenge jeg kan huske. Nakken min er betent på 4. året, og det sitter i både nakkevirvler, muskler og sener.
Alt er så anspent i nakke og skuldre, at det klemmer på nerver og hindrer væsker å gå frem og tilbake som normalt, og dette medfører selvfølgelig hodepine.
De første dagene hadde jeg sterkere hodepine. Men jeg var forberedt på at jeg kunne bli værre, så jeg økte bare dosen med smertestillende og bet tenna sammen.
Dosen er høy nok fra før, men nå har jeg utsikter til bedring så da får det bare gå.
Og jaggu, denne uka har jeg nå våknet 3 dager uten hodepine!!!
Å du herlige lykke, du fantastiske verden hvor deilig det er!!
Man får en helt annen start på dagen!
Jeg har også oppdaget at jeg lett kan trene bort smertene. Men det er jo bare midlertidig da. Noen timer etter treningen dukker smertene opp igjen. Men så deilig det er å få noen timers pause fra alle vondtene!!!
Treningen jeg har hos fysioterapeuten er veldig lett, man bygger ikke muskler på noen måte, men man trener for å øke sirkulasjonen. Og selv om det er vondt å begynne så tar det ikke mer enn 15-20 minutter før smertene begynner å slippe taket. Hvorfor har jeg ikke visst dette før???
Fastlegen min ba meg slutte å trene for 3 år siden da alle senebetennelsene begynte å komme og ikke ville gi slipp. Han var sikkert redd for feil trening da. Men da kunne han jo sagt at jeg måtte få en fysioterapeut til å sette opp ett treningsrprogram. Værre enn det er det jo ikke. Kanskje jeg kunne forebygget mange av de vondtene jeg sliter med nå, og ikke minst, kanskje jeg kunne sluppet unna noen av kiloene!
Jeg trener med senebetennelser nå også. Senebetennelsene inne i skuldrene er jo så alvorlige at de vurderer å operere dem. Men jeg nekter å la de kutte i meg flere ganger før alt annet er prøvd. Går det ikke, så er det ok, da kan de få ta frem kniven, men ikke før!
Jeg snakket litt med fysioterapeuten min om forbrenning og vekt for oss som sliter med psoriasis artritt. For det er jo ett velkjent fenomen at veldig mange av oss sliter med overvekt og at de fleste kiloene kommer de tre første årene. Fysioterapeuten mener at problemet vårt er hovedsaklig smertene.
Vi kan trene, men smertene stanser oss fra å komme til den fasen hvor forbrenningen i musklene virkelig starter. Så det gjør det ekstra vanskelig for oss å gå ned i vekt igjen.
Nå vet jeg at de driver å forsker på dette med psoriasis og overvekt, så jeg er spent på om de finner ett svar på denne gåten til slutt.
tirsdag 18. januar 2011
Behandling
Fysioterapi er det som står på tapeten nå.
Tidligere har jeg forsøkt massasje og ultralyd, men det ble jeg så dårlig av. Jeg fikk hodepine, ble kvalm og svimmel og måtte bare legge meg.
Sånn var det behandling etter behandling, og jeg tenkte at nå måtte det vel gi seg snart, men neida...
Da jeg fortalte fysioterapeuten hvordan jeg hadde det, så sa han: "vondt skal vondt fordrive!" og så ga han meg enda hardere behandling. Den gangen ble jeg liggende i senga i 3 dager før jeg kom meg opp på bena igjen. Da ringte jeg tilbake til fysioterapeuten og gav beskjed om at jeg ikke kom tilbake mer.
Legen min anbefalte meg å prøve en annen, men jeg var redd, så det tok ett år før jeg fikk motet meg opp og begynt å lete etter ny fysioterapeut.
Når jeg nå skulle finne ny fysioterapeut snakket jeg mye med mine medsøstre på psoriasis-forumet, for å høre deres erfaringer og anbefalinger.
Så begynte jeg å ringe rundt til fysioterapeutene her i distriktet.
Det var ikke særlig gøy. Da de hørte hvilken diagnose jeg hadde sa den ene etter den andre at han ikke kunne hjelpe meg. Ganske fortvilet begynte jeg å nærme meg slutten på lista da jeg endelig fikk napp!
Mannen som sa ja til å prøve å hjelpe meg sa klart ifra at han ikke kunne garantere at jeg ble bedre siden jeg har den diagnosen. Jeg kunne også risikere å bli værre og dårlig, og siden jeg hadde opplevd det før var sjansene store. Men om jeg likevel ville prøve, så kunne jeg få komme til han.
Sjeleglad takket jeg ja!
Da jeg kom frem har de sitt eget treningsstudio på fysioterapisenteret. Så kjekt, tenkte jeg, kanskje jeg kan få trent litt også? Det var jo noe jeg ikke har vært istand til på veldig lenge.
Og joda! Fysioterapeuten satte opp ett treningsprogram til meg, hvor det er tatt spesielt hensyn til senebetennelser og trange ledd, samt store problemer med rygg og nakke.
Jeg må få større sirkulasjon, spesielt i skuldrene, hvis ikke står jeg overfor en ny operasjon for å blokke dem ut ganske snart. Opererte begge håndledda for canalis carpi for ett par år siden, og har samme problem med skuldrene. Men kanskje fysioterapeuten min kan hjelpe meg?
Nå har jeg hatt 3 behandlinger med laser, 1 med varme og mild massasje, samt 3 treningsøkter og jeg er fremdeles ikke blitt dårlig!!! *bank i bordet*
Jeg får litt hodepine etter behandlingen, men det får bare tåles. Man kan ikke vente at alt skal gå knirkefritt heller. Og dersom jeg har vondt når jeg begynner å trene, så trener jeg ofte bort både smerter og hodepine, og det er jo en kjempefordel for å slippe å knaske så mye smertestillende.
Så nå ser jeg fremover med fornyet motivasjon! Endelig har jeg funnet en som lytter til meg og hjelper meg videre, samt gir meg masse råd. Endelig kan jeg ta opp kampen for å få tilbake livet mitt!
Tidligere har jeg slåss mot sykdommen min, og har måttet gi tapt.
Denne gangen skal jeg slåss MED sykdommen min. Jeg vet den er kommet for å bli, men jeg nekter å la den styre hele livet mitt, og nå har den tatt fra meg nok! ! !
2011 skal bli et positivt og fremgangsrikt år!
Tidligere har jeg forsøkt massasje og ultralyd, men det ble jeg så dårlig av. Jeg fikk hodepine, ble kvalm og svimmel og måtte bare legge meg.
Sånn var det behandling etter behandling, og jeg tenkte at nå måtte det vel gi seg snart, men neida...
Da jeg fortalte fysioterapeuten hvordan jeg hadde det, så sa han: "vondt skal vondt fordrive!" og så ga han meg enda hardere behandling. Den gangen ble jeg liggende i senga i 3 dager før jeg kom meg opp på bena igjen. Da ringte jeg tilbake til fysioterapeuten og gav beskjed om at jeg ikke kom tilbake mer.
Legen min anbefalte meg å prøve en annen, men jeg var redd, så det tok ett år før jeg fikk motet meg opp og begynt å lete etter ny fysioterapeut.
Når jeg nå skulle finne ny fysioterapeut snakket jeg mye med mine medsøstre på psoriasis-forumet, for å høre deres erfaringer og anbefalinger.
Så begynte jeg å ringe rundt til fysioterapeutene her i distriktet.
Det var ikke særlig gøy. Da de hørte hvilken diagnose jeg hadde sa den ene etter den andre at han ikke kunne hjelpe meg. Ganske fortvilet begynte jeg å nærme meg slutten på lista da jeg endelig fikk napp!
Mannen som sa ja til å prøve å hjelpe meg sa klart ifra at han ikke kunne garantere at jeg ble bedre siden jeg har den diagnosen. Jeg kunne også risikere å bli værre og dårlig, og siden jeg hadde opplevd det før var sjansene store. Men om jeg likevel ville prøve, så kunne jeg få komme til han.
Sjeleglad takket jeg ja!
Da jeg kom frem har de sitt eget treningsstudio på fysioterapisenteret. Så kjekt, tenkte jeg, kanskje jeg kan få trent litt også? Det var jo noe jeg ikke har vært istand til på veldig lenge.
Og joda! Fysioterapeuten satte opp ett treningsprogram til meg, hvor det er tatt spesielt hensyn til senebetennelser og trange ledd, samt store problemer med rygg og nakke.
Jeg må få større sirkulasjon, spesielt i skuldrene, hvis ikke står jeg overfor en ny operasjon for å blokke dem ut ganske snart. Opererte begge håndledda for canalis carpi for ett par år siden, og har samme problem med skuldrene. Men kanskje fysioterapeuten min kan hjelpe meg?
Nå har jeg hatt 3 behandlinger med laser, 1 med varme og mild massasje, samt 3 treningsøkter og jeg er fremdeles ikke blitt dårlig!!! *bank i bordet*
Jeg får litt hodepine etter behandlingen, men det får bare tåles. Man kan ikke vente at alt skal gå knirkefritt heller. Og dersom jeg har vondt når jeg begynner å trene, så trener jeg ofte bort både smerter og hodepine, og det er jo en kjempefordel for å slippe å knaske så mye smertestillende.
Så nå ser jeg fremover med fornyet motivasjon! Endelig har jeg funnet en som lytter til meg og hjelper meg videre, samt gir meg masse råd. Endelig kan jeg ta opp kampen for å få tilbake livet mitt!
Tidligere har jeg slåss mot sykdommen min, og har måttet gi tapt.
Denne gangen skal jeg slåss MED sykdommen min. Jeg vet den er kommet for å bli, men jeg nekter å la den styre hele livet mitt, og nå har den tatt fra meg nok! ! !
2011 skal bli et positivt og fremgangsrikt år!
mandag 17. januar 2011
Migrene
Migrene er anfall med ensidig, pulserende hodepine som varer 1/2-72 timer. Det er en nevrologisk sykdom. Ordet «migrene» er avledet fra gresk ημικρανίον (hemikrani, smerte som rammer en side av hodet). I enkelte tilfeller har migrene vart opptil 162 timer, da følger gjerne oppkast og høy feber med.
Det er en forbigående ubalanse i nervesystemet som blant annet gir dunkende smerter (Smertene varierer fra anfall til anfall), nedsatt evne til effektiv tenkning, kvalme, lys-, lyd- og luktømfintlighet og talevansker. Migrene forverres ofte ved fysisk aktivitet.
Migreneplager debuterer som regel i puberteten og inntreffer sjelden etter 35-årsalderen. Omtrent 9 % av alle kvinner og 3 % av alle menn er rammet av migrene. Nesten 20 % opplever et eller flere migreneanfall i løpet av livet.
Mer enn 500 000 personer i Norge har migrene.
Man kan skille mellom to former for migrene, med og uten aura. Migrene med aura (også kalt klassisk migrene) innebærer et forstadium til anfallet med symptomer fra forskjellige deler av nervesystemet. Vanligst er synsopplevelser som kan minne om lyn eller sølvtråder i synsfeltet, eller som at deler av synsfeltet blir uklart og forsvinner innen hodepinen setter inn. Men prikking (parestesier), stikking eller lammelser i armer, bein eller ansikt kan også forekomme. Enkelte får talevansker. Migrene uten aura (vanlig migrene) har intet tydelig forstadium selv om det er vanlig at man føler seg trett og irritabel.
Årsaken er ikke fullstendig klarlagt. Man mener at et kjemisk stoff i kroppen får blodkarene til å trekke seg sammen og deretter blir utvidet. Smertene kommer i den fasen hvor blodårene utvider seg.
Migrene er trolig arvelig. Andre migreneutløsere er ost, appelsiner, sjokolade, sukker, rødvin, alkohol, søvnmangel, stress, hvile etter stress, sult, sterke sanseinntrykk og menstruasjon. Koffeinholdige drikker som kaffe, te og cola kan også utløse migrene hos enkelte. Koffein kan noen ganger virke mot migrene, og det kan derfor hjelpe med kaffe, te, cola, koffeintabletter osv.
(Informasjonen her er hentet fra wikipedia)
Ta migrenetesten her: http://www.gsk.no/migrene/migrene-migrenetest.html
Det er en forbigående ubalanse i nervesystemet som blant annet gir dunkende smerter (Smertene varierer fra anfall til anfall), nedsatt evne til effektiv tenkning, kvalme, lys-, lyd- og luktømfintlighet og talevansker. Migrene forverres ofte ved fysisk aktivitet.
Migreneplager debuterer som regel i puberteten og inntreffer sjelden etter 35-årsalderen. Omtrent 9 % av alle kvinner og 3 % av alle menn er rammet av migrene. Nesten 20 % opplever et eller flere migreneanfall i løpet av livet.
Mer enn 500 000 personer i Norge har migrene.
Man kan skille mellom to former for migrene, med og uten aura. Migrene med aura (også kalt klassisk migrene) innebærer et forstadium til anfallet med symptomer fra forskjellige deler av nervesystemet. Vanligst er synsopplevelser som kan minne om lyn eller sølvtråder i synsfeltet, eller som at deler av synsfeltet blir uklart og forsvinner innen hodepinen setter inn. Men prikking (parestesier), stikking eller lammelser i armer, bein eller ansikt kan også forekomme. Enkelte får talevansker. Migrene uten aura (vanlig migrene) har intet tydelig forstadium selv om det er vanlig at man føler seg trett og irritabel.
Årsaken er ikke fullstendig klarlagt. Man mener at et kjemisk stoff i kroppen får blodkarene til å trekke seg sammen og deretter blir utvidet. Smertene kommer i den fasen hvor blodårene utvider seg.
Migrene er trolig arvelig. Andre migreneutløsere er ost, appelsiner, sjokolade, sukker, rødvin, alkohol, søvnmangel, stress, hvile etter stress, sult, sterke sanseinntrykk og menstruasjon. Koffeinholdige drikker som kaffe, te og cola kan også utløse migrene hos enkelte. Koffein kan noen ganger virke mot migrene, og det kan derfor hjelpe med kaffe, te, cola, koffeintabletter osv.
(Informasjonen her er hentet fra wikipedia)
Ta migrenetesten her: http://www.gsk.no/migrene/migrene-migrenetest.html
Mine leveregler og en garantert oppskrift til ett happy liv!
Mine typiske ordtrykk:
Uansett hva som skjer: Slapp av, det kunne vært værre!!!
Det e bedre å angre på det man har gjort, enn det man aldri tok sjansen på...
Det finnes ingen problemer, bare muligheter og løsninger!
Bedre å være lita å tøff, enn en stor bløff!
Du skal ikke se etter begrensningene. Se etter mulighetene i begrensningene!!!
Ingenting er umulig, det tar bare litt lenger tid.
Med litt viljestyrke og ståpåmot kan du klare ALT!
Når man har levd ett liv med masse motgang, helsa skranter og man i perioder føler seg helt Donald, da er det fort gjort at man blir deprimert og henger med hodet.
Det kan bli vanskelig å se fremover og det kan være vanskelig å finne løsninger og vite hvilken sti man skal gå videre på.
For flere år siden var jeg ganske langt nede og følte at livet bare gikk meg imot.
Men så bestemte jeg meg for at dette gidder jeg ikke!
Nå skal jeg lære meg å tenke annerledes!
Sakte, men sikkert begynte jeg å leve etter disse levereglene, og jaggu så snudde situasjonen seg. Humøret ble bedre og ting ble lettere å takle.
Istedet for å gruble over ett tilsynelatende umulig problem begynte jeg å se etter andre måter å løse det på. Og tro det eller ei, men det finnes alltid en løsning! Selv om den av og til er veldig vanskelig å finne.
Jeg har også alltid hatt masse uflaks. Dro vi på tur, så var det garantert ett eller annet som skjedde meg, f.eks. da jeg ble ranet på Lanzarote fordi jeg skulle være snill å bomme bort en røyk. Og da jeg skulle anmelde ranet ble jeg plukket opp av væpnede gardias som ikke kunne ett ord engelsk! Og jeg kunne selvfølgelig ikke spansk! Redningen ble at jeg kunne gateadressa mi og fikk de til å forstå at jeg hadde passet mitt der. Kan man ikke legitimere seg, så kan man fort havne i varetekt selv.
Den dagen fikk jeg ett nytt uttrykk: Det kunne vært værre! Jeg kunne jo blitt drept, eller fengslet eller det som værre er.
Og senere har jeg alltid sagt det når noe fælt skjer, det kunne vært værre. Og uansett hvor ille det er, så klarer jeg alltid å finne noe værre som kunne ha hendt, og da er det jo ikke så ille likevel.
Mange har en fæl uvane å bare se begrensninger i alt de skal foreta seg. Det gjorde jeg også. Helt til en klok mann en gang sa til meg: Du skal ikke se etter begrensningene, men lære deg å se mulighetene i begrensningene! Og jaggu, med litt trening så går det også!
Og så er jeg jo egentlig omsorgsarbeider da, og har jobbet med det meste innen helse. Det finnes så mange herlige mennesker der ute, både gamle og unge, så du kan tro jeg har hørt mange historier.
Men det jeg synes er tristest er når jeg møter eldre mennesker som sitter og er bitre og triste fordi de angrer på ting de ikke har gjort. Det kan være en forelskelse de har nektet seg, en reise, ja alt mulig rart.
Men når de er havnet på eldrehjem så er for de fleste sjansene ute.
Så derfor har jeg bestemt meg for at det er bedre å angre på det man faktisk har gjort, selv om man av og til gjør veldig dumme ting, enn å angre på ting man altid har hatt lyst til, men ikke har gjort.
Uansett hva som skjer: Slapp av, det kunne vært værre!!!
Det e bedre å angre på det man har gjort, enn det man aldri tok sjansen på...
Det finnes ingen problemer, bare muligheter og løsninger!
Bedre å være lita å tøff, enn en stor bløff!
Du skal ikke se etter begrensningene. Se etter mulighetene i begrensningene!!!
Ingenting er umulig, det tar bare litt lenger tid.
Med litt viljestyrke og ståpåmot kan du klare ALT!
Når man har levd ett liv med masse motgang, helsa skranter og man i perioder føler seg helt Donald, da er det fort gjort at man blir deprimert og henger med hodet.
Det kan bli vanskelig å se fremover og det kan være vanskelig å finne løsninger og vite hvilken sti man skal gå videre på.
For flere år siden var jeg ganske langt nede og følte at livet bare gikk meg imot.
Men så bestemte jeg meg for at dette gidder jeg ikke!
Nå skal jeg lære meg å tenke annerledes!
Sakte, men sikkert begynte jeg å leve etter disse levereglene, og jaggu så snudde situasjonen seg. Humøret ble bedre og ting ble lettere å takle.
Istedet for å gruble over ett tilsynelatende umulig problem begynte jeg å se etter andre måter å løse det på. Og tro det eller ei, men det finnes alltid en løsning! Selv om den av og til er veldig vanskelig å finne.
Jeg har også alltid hatt masse uflaks. Dro vi på tur, så var det garantert ett eller annet som skjedde meg, f.eks. da jeg ble ranet på Lanzarote fordi jeg skulle være snill å bomme bort en røyk. Og da jeg skulle anmelde ranet ble jeg plukket opp av væpnede gardias som ikke kunne ett ord engelsk! Og jeg kunne selvfølgelig ikke spansk! Redningen ble at jeg kunne gateadressa mi og fikk de til å forstå at jeg hadde passet mitt der. Kan man ikke legitimere seg, så kan man fort havne i varetekt selv.
Den dagen fikk jeg ett nytt uttrykk: Det kunne vært værre! Jeg kunne jo blitt drept, eller fengslet eller det som værre er.
Og senere har jeg alltid sagt det når noe fælt skjer, det kunne vært værre. Og uansett hvor ille det er, så klarer jeg alltid å finne noe værre som kunne ha hendt, og da er det jo ikke så ille likevel.
Mange har en fæl uvane å bare se begrensninger i alt de skal foreta seg. Det gjorde jeg også. Helt til en klok mann en gang sa til meg: Du skal ikke se etter begrensningene, men lære deg å se mulighetene i begrensningene! Og jaggu, med litt trening så går det også!
Og så er jeg jo egentlig omsorgsarbeider da, og har jobbet med det meste innen helse. Det finnes så mange herlige mennesker der ute, både gamle og unge, så du kan tro jeg har hørt mange historier.
Men det jeg synes er tristest er når jeg møter eldre mennesker som sitter og er bitre og triste fordi de angrer på ting de ikke har gjort. Det kan være en forelskelse de har nektet seg, en reise, ja alt mulig rart.
Men når de er havnet på eldrehjem så er for de fleste sjansene ute.
Så derfor har jeg bestemt meg for at det er bedre å angre på det man faktisk har gjort, selv om man av og til gjør veldig dumme ting, enn å angre på ting man altid har hatt lyst til, men ikke har gjort.
Hvem er jeg?
Jeg har lenge tenkt på å begynne å skrive blogg, men har jo liksom aldri fått ut fingeren.
Hva skriver man egentlig?
Skal man velge å være anonym, eller gå ut med navnet sitt?
Hva ønsker folk å lese om?
Hva ønsker jeg å fortelle om meg selv til andre folk?
Vel, jeg har iallefall valgt å være anonym av hensyn til familien min. De som kjenner meg vil nok kjenne meg igjen i det jeg skriver, men det gjør jo ikke noe.
Jeg er 34 år og har hatt leddgikt så lenge jeg kan huske. Men har gått i årsvis uten diagnose. Helt til det plutselig blomstret veldig opp for 3-4 år siden og jeg endte med lange sykemeldingsperioder, smerter og håpløshet. På det værste kunne jeg nesten ikke gå, og hver dag var ett mareritt. Hos leger er det ventelister, og ikke alle tok meg seriøst heller, så da startet en lang kamp for å få en diagnose slik at jeg kunne få medisiner som virkelig kunne hjelpe. Vel, det finnes ingen medisin som kan helbrede denne sykdommen, men det finnes iallefall medisiner som gjør hverdagen lettere.
Det tok meg 3 år med utredning og mange tøffe dager før jeg omsider fikk diagnosen min. Jeg har tatt utallige prøver og alle slags rare røntgen, men min sykdom er vanskelig å finne "bevis" på, så det er ikke enkelt for legene heller. De burde kanskje lære litt mer av oss pasienter?
Psoriasis Artritt er en typisk stressykdom som kan være vanskelig å lære å leve med, men det skal jeg komme nærmere inn på senere. Jeg har også hatt migrene helt siden jeg var liten, og pga den har jeg lært meg mange triks for å unngå stress, da også migreneanfall ofte utløses av stress.
Jeg har også en tenåring i huset med ADHD, samt 4 barn til. Her er det alltid aktivitet, latter og skrål.
Hele familien liker og fiske så vi drar ofte på turer. Flere av oss har begynt med fluefiske, hvor vi også lager våre egne fluer. Men vi fisker også med sluk innimellom.
Jeg og min samboer spiller også dart. Det er både en sosial og morsom sport, samt at man kan konkurrere om man ønsker det. Skikkelig hodetrening å plutselig skulle begynne å regne kjapt i hodet etter at det bittelille jeg mattegenet jeg har har ligget i dvale i flere år... :P
I høst anskaffet vi oss en nydelig hund som heter Gizmo. Han er en blanding av Border Collie og Labrador. Han er en liten energibunt som elsker å leke, spiser alt han får lov til å spise og gjerne litt til om anledningen byr seg, og han er utrolig lærevillig. Forrige uke begynte vi på valpekurs. Gizmo er 4 måneder, så det er viktig å få kommet igang til riktig tid. Noe trening har vi allerede begynt med, og det var godt å få bekreftelse på at vi har gjort ting riktig. Nå gleder vi oss til fortsettelsen. Første kveld var masse info uten hund, og neste uke skal hundene være med. Det blir spennende å se hvordan han reagerer med så mange mennesker og hunder rundt seg, og om han klarer å konsentrere seg.
Hunden vår
Gizmo er født 01.09.10
Han er en blanding av Labrador og Border Collie.
26. oktober 2010 fikk vi lov å hente han med oss hjem. Turen gikk til dyrebutikken for innkjøp av alle slags rare hundetinger. Han måtte jo ha seng, bur, leker, mat, hundebånd, halsbånd, godsaker osv.
Se så liten han var!!!
Han er en blanding av Labrador og Border Collie.
26. oktober 2010 fikk vi lov å hente han med oss hjem. Turen gikk til dyrebutikken for innkjøp av alle slags rare hundetinger. Han måtte jo ha seng, bur, leker, mat, hundebånd, halsbånd, godsaker osv.
Se så liten han var!!! Dette bildet er tatt første kveld i nytt hus. Da var alt nytt og spennende og ikke minst skremmende. Etter å ha snust litt rundt kroet han seg sammen på fanget til matmor og sovnet som en stein.
Men nå begynte den spennende tida, han var jo ikke husrein enda. Man kan jo ikke forvente at en liten krabat på 9 uker har kontroll over blæra si! Så vi oppdaget ganske snart at den blæra var full etter ca 20 minutter. Så det ble mange lufteturer inn og ut de første dagene.
Vi oppdaget ganske kjapt at når han hadde sovet så måtte han ut å tisse med en gang, og når vi hadde lekt med han så måtte han ut å tisse med en gang. Dersom noen av oss lekte eller koste med han og så gikk ifra han så kom det en våt dam med en gang. Skal si det ble masse gulvvasking på samboeren min!
(Gulvvask er en av de jobbene i huset han har tatt på seg pga leddgikta mi. Vasker jeg gulv blir jeg så gåen i rygg og bekken etterpå at jeg må frem med krykkene.)
Men det tok ikke så lang tid før Gizmo begynte å få kontroll på blæra og gav beskjed når han måtte ut. Det vil si, når han ikke ble fornærma på oss da. For som sagt, om noen leker med han og går, så hevner han seg med å tisse på gulvet. Vi har lest sider opp og sider ned om dette og har funnet ut at det beste tipset er å late som vi ikke ser det, ikke si noen ting og bare slippe han ut. Så tørker vi opp når han ikke ser det. For det hunder ikke får oppmerksomhet på blir fort veldig kjedelig, og da slutter de.
Å sitte var det første vi lærte han.
Hver gang han skulle få mat måtte han sitte og vente til vi sa "værsågod" før han fikk forsyne seg. Det tok han mindre enn en uke å forstå dette, så nå sitter han pent hver gang han vil ha noe. Bortsett fra når han blir veldig ivrig da. Dersom noen holder en leke, eller en godbit, eller kommer hjem etter å ha vært borte så er det veldig vanskelig å sitte rolig å vente. Da hopper vi og spretter rundt og vil helst ha oppmerksomheten med en gang. Dette er noe vi trener på, så vi forsøker så godt vi kan å overse den uønskede oppførselen, og er veldig kjappe med å belønne han med oppmerksomheten når han setter seg og gjør slik vi vil han skal gjøre. Og det virker. Han blir flinkere og flinkere for hver dag. Men han er jo fortsatt en valp, så litt overivrig må det være lov å bli av og til.
søndag 16. januar 2011
FATIGUE
"Fatigue is an overwhelming sense of tiredness, lack of energy and feeling of exhaustion"
Informasjonen som legges ut her er hentet fra foredrag holdt av Roald Omdal. Jeg må ta forbehold om mulige skrivefeil.
Professor Roald Omdal er spesialist i indremedisin og revmatologi og overlege ved Seksjon for klinisk immunologi ved Sentralsykehuset i Rogaland.
Omdal har forsket på dette med fatigue og er såvidt jeg vet, den beste i Norge til å fortelle hva dette er.
Omdal foretrekker det franske ordet "fatigue" istedenfor tretthet. Han valgte å definere begrepet på engelsk:
"Fatigue is an overwhelming sense of tiredness, lack of energy and feeling of exhaustion"
Sentralt er altså en sykelig følelse av tretthet og utmattelse.
Fatigue påvirker fysiske, psykiske og sosiale funksjoner og forekommer ved kronisk inflammatorisk tilstand, infeksjon, malign (ondartet) tilstand, flere revmatiske lidelser, kronisk nevrologisk tilstand og enkelte andre tilstander. Pasientene blir ofte misforstått av helsevesenet og faller ut av jobb.
Man har ofte hodepine – sammenheng eller ikke. Migrene, noen har også påvirkning av synet,( tåke syn etc).
Kognisjon – forstyrrelse av tenkning, hukommelse, konsentrasjon, kortidsminne.
Nevropati – sykdom i perifere nerver. Virker som om SLE ødelegger de tynne nervetrådene i huden. Dette påvirker kulde og varme følelsen. Kan gi utslag i brenning, svie, verk. Redusert evne til å merke temperatur forskjeller.
Nevrologiske funksjoner som påvirkes av fatigue:.
-Oppmerksomhet og konsentrasjon.
-Hukommelse.
-Språkfunksjon.
-Depresjon.
-Motorisk tempo: kroppslig tempo: gjøre kompliserte ting samtidig.
-Kognitiv fleksibilitet: evne til å oppfatte/huske.
-Intellektuell funksjon
Det finnes ingen objektive tester som kan måle tretthet. Tilstanden måles ved hjelp av selvrapporteringstester og prestasjonstester. En god selvrapporteringstest kalt "fatigue score" opererer med 9 spørsmål vedr. tretthet og utmattelse.
Pasienten svarer enig/ikke enig på en skala fra 1 til 7. Eksempel på prestasjonstest er en selektiv hukommelsestest der pasienten skal huske tall og ord. "Vi" får betydelig dårligere resultat enn friske personer, og dette kan forklares med såkalt kognitiv tretthet, altså tretthet som påvirker mentale funksjoner, konsentrasjon og tankevirksomhet.
Omdal forteller at fatigue, dvs ekstrem tretthet også kan forekomme ved såkalt "myke tilstander". Disse kan være psykososiale forstyrrelser, stress, dårlig sosialt nettverk/fungering, depresjon, konversjonstilstander (dvs. psykosomatiske symptomer) og somatoforme tilstander.
Også såkalt "harde tilstander" assosieres med fatigue. Omdal nevnte lavt stoffskifte, anemi, visse medisiner brukt i kreftbehandling, stoffskifteforstyrrelse med vekt på lavt stoffskifte, kronisk søvnforstyrrelse og dårlig fysisk form.
Det rapporteres ingen forskjell i grad av fatigue mellom pasienter med leddgikt, Lupus og Sjogrens syndrom.
I en undersøkelse blant Lupuspasienter sier 80% at fatigue påvirker dagliglivet.
Dessverre er årsaksmekanismene til fatigue foreløpig ukjent. I Amerika finnes det svært mye litteratur om emnet, men Omdal betegner det meste som useriøst.
Når det gjelder behandlingsmuligheter er det pr i dag ingen fasitsvar. Men kliniske studier pågår og innen 3 - 5 år regner man med å finne bedre hjelpemidler. De behandlingsmuligheter som foreligger i dag er enkelte medisiner som er felles for flere revmatikere. Kondisjonstrening/utholdenhetstrening kan hjelpe, og "modafinil" er et hjelpemiddel som har vist effekt på andre tretthetslidelser.
Informasjonen som legges ut her er hentet fra foredrag holdt av Roald Omdal. Jeg må ta forbehold om mulige skrivefeil.
Professor Roald Omdal er spesialist i indremedisin og revmatologi og overlege ved Seksjon for klinisk immunologi ved Sentralsykehuset i Rogaland.
Omdal har forsket på dette med fatigue og er såvidt jeg vet, den beste i Norge til å fortelle hva dette er.
Omdal foretrekker det franske ordet "fatigue" istedenfor tretthet. Han valgte å definere begrepet på engelsk:
"Fatigue is an overwhelming sense of tiredness, lack of energy and feeling of exhaustion"
Sentralt er altså en sykelig følelse av tretthet og utmattelse.
Fatigue påvirker fysiske, psykiske og sosiale funksjoner og forekommer ved kronisk inflammatorisk tilstand, infeksjon, malign (ondartet) tilstand, flere revmatiske lidelser, kronisk nevrologisk tilstand og enkelte andre tilstander. Pasientene blir ofte misforstått av helsevesenet og faller ut av jobb.
Man har ofte hodepine – sammenheng eller ikke. Migrene, noen har også påvirkning av synet,( tåke syn etc).
Kognisjon – forstyrrelse av tenkning, hukommelse, konsentrasjon, kortidsminne.
Nevropati – sykdom i perifere nerver. Virker som om SLE ødelegger de tynne nervetrådene i huden. Dette påvirker kulde og varme følelsen. Kan gi utslag i brenning, svie, verk. Redusert evne til å merke temperatur forskjeller.
Nevrologiske funksjoner som påvirkes av fatigue:.
-Oppmerksomhet og konsentrasjon.
-Hukommelse.
-Språkfunksjon.
-Depresjon.
-Motorisk tempo: kroppslig tempo: gjøre kompliserte ting samtidig.
-Kognitiv fleksibilitet: evne til å oppfatte/huske.
-Intellektuell funksjon
Det finnes ingen objektive tester som kan måle tretthet. Tilstanden måles ved hjelp av selvrapporteringstester og prestasjonstester. En god selvrapporteringstest kalt "fatigue score" opererer med 9 spørsmål vedr. tretthet og utmattelse.
Pasienten svarer enig/ikke enig på en skala fra 1 til 7. Eksempel på prestasjonstest er en selektiv hukommelsestest der pasienten skal huske tall og ord. "Vi" får betydelig dårligere resultat enn friske personer, og dette kan forklares med såkalt kognitiv tretthet, altså tretthet som påvirker mentale funksjoner, konsentrasjon og tankevirksomhet.
Omdal forteller at fatigue, dvs ekstrem tretthet også kan forekomme ved såkalt "myke tilstander". Disse kan være psykososiale forstyrrelser, stress, dårlig sosialt nettverk/fungering, depresjon, konversjonstilstander (dvs. psykosomatiske symptomer) og somatoforme tilstander.
Også såkalt "harde tilstander" assosieres med fatigue. Omdal nevnte lavt stoffskifte, anemi, visse medisiner brukt i kreftbehandling, stoffskifteforstyrrelse med vekt på lavt stoffskifte, kronisk søvnforstyrrelse og dårlig fysisk form.
Det rapporteres ingen forskjell i grad av fatigue mellom pasienter med leddgikt, Lupus og Sjogrens syndrom.
I en undersøkelse blant Lupuspasienter sier 80% at fatigue påvirker dagliglivet.
Dessverre er årsaksmekanismene til fatigue foreløpig ukjent. I Amerika finnes det svært mye litteratur om emnet, men Omdal betegner det meste som useriøst.
Når det gjelder behandlingsmuligheter er det pr i dag ingen fasitsvar. Men kliniske studier pågår og innen 3 - 5 år regner man med å finne bedre hjelpemidler. De behandlingsmuligheter som foreligger i dag er enkelte medisiner som er felles for flere revmatikere. Kondisjonstrening/utholdenhetstrening kan hjelpe, og "modafinil" er et hjelpemiddel som har vist effekt på andre tretthetslidelser.
Psoriasis artritt
Psoriasis artritt er en type leddgikt som ofte forbindes med hudsykdommen psoriasis. De fleste som har psoriasis artritt har også en eller annen variant av psoriasis, men det finnes også noen få unntak hvor man kun har psoriasis artritt.
Psoriasis artritt er en betennelsestilstand i leddet, men omfatter også det som er rundt leddet slik som senefester og muskelfester.
Den forekommer like ofte hos kvinner som hos menn, og bryter vanligvis ut når man er mellom 30 og 50 år.
Psoriasis artritt kan være veldig lik revmatoid artritt, men man finner ikke revmatoid faktor i blodet.
Artritt kan gi revmatiske øyeproblemer og inflammasjon der muskler og leddbånd er festet til benet og fører til lokal smerte, for eksempel i hælene.
De fleste som har psoriasis artritt har også neglepsoriasis.
Det er også veldig mange med leddgikt som sliter med at de føler seg konstant utmattet, mangler energi, er trett og sover mye, men får ikke ny energi til tross for hvile. Dette er noe man kaller fatigue, som jeg skal komme nærmere inn på senere.
Det er også svært mange med psoriasis artritt som sliter med overvekt og svært mange legger hurtig på seg de første årene av sykdommens utbrudd. Hvorfor det er slik vet man ikke, men det forskes det på så man får forhåpentligvis ett svar på det snart.
Svært mange finner løsning i å leve etter ulike dietter som f.eks lavkarbo og liknende.
Man deler gjerne psoriasis artritt inn i 5 kategorier:
Oligoartikulær artritt også kalt fåleddstype som hovedsaklig rammer håndledd, ankler, knær, fingre og tær. Det er vanligvis 2-5 ledd som er angrepet. Man mangler revmatoid faktor i blodet. Ofte kan ett ledd eller en hel finger eller tå hovne opp, og man får det vi kaller pølsefinger. Ødeleggelsene i leddene er ofte moderate, og får man tidlig behandling kan man unngå leddødeleggelser. Denne typen er ofte assymetrisk, altså at den rammer flere ledd i armer og ben, men ikke nødvendigvis de samme leddene på høyre og venstre side.
Monoartikulær type er en relativt mild artritt som rammer kun ett ledd. Det er mest vanlig at det er ett kneledd som rammes.
DIP-leddstypen er meget vanlig og rammer kun fingre og tær, og da i de ytterste leddene. Den volder sjelden store problemer og vanligvis bare moderate smerter. Man hovner ofte opp i det leddet som er betent eller i hele fingeren. Det er det vi ofte kaller pølsefinger. Noen opplever at ledddene endrer seg og at man får feilstillinger i fingrene.
Polyartikulær psoriasis artritt rammer vanligvis flere enn 5 ledd og likner veldig på revmatoid artritt.
Den kalles ofte RA-liknende psoriasis artritt, men man mangler revmatoid faktor i blodet.
Både store og små ledd rammes og ødeleggelsene av leddene varierer veldig fra moderat til alvorlig.
Arthritis mutilans: Dette er en svært alvorlig sykdom som rammer mange ledd med betydelige ødeleggelser og deformiteter. De som har denne varianten er også utsatt for betennelse i leddet mellom 1. og 2. nakkehvirvel. Hvis denne betennelsen medfører forskyvning av hvirvlene kan ryggmargen komme i klem. Dette skjer imidlertid sjelden og nerveskade kan forhindres ved at man oppdager komplikasjonen i tide.
Man har ofte ”pølse-fingre” (eller tær) hvor fingre og tær er diffust hovne.
Man er her veldig sjelden disponert for Bechterevs sykdom, da man må ha vevstypen HLA-B27.
Spondylitis- artritten er også kalt bektrevsvarianten fordi den likner veldig på bektrevs. Forskjellen er at man vanligvis ikke har vevstypen HLA-B27. Betennelsen sitter i ileosakralleddene (bekkenleddene) og ryggraden. Betennelse i andre ledd forekommer også. Det sies at psoriasis artritt er den eneste artritten som kan gi betennelser i ryggraden.
Tilstanden dominerer vanligvis nederste del av ryggen, men også nakke og andre ledd kan angripes.
Behandlingen for psoriasis artritt er betennelsesdempende medisiner. Man prøver først med NSAIDs og lette smertestillende midler som f.eks paraseth. De fleste former for psoriasis artritt gir moderate smerter og noen vil få lindring ved lysbehandling, fysioterapi, varmebehandling o.l. men for andre kan det være nødvendig med sterkere midler slik som methotrexate eller biologiske medisiner.
Man kan sammen med fysioterapeut få utarbeidet ett treningsprogram tilpasset sin egen sykdom.
Når man har diagnosen psoriasis artritt har man rett på gratis behandling hos fysioterapeut når man fremlegger henvisning fra lege.
Desverre opplever mange med denne typen leddgikt at de er blitt værre av behandling hos fysioterapeut. Man må regne med at når man starter behandling blusser smerter og betennelser opp.
En fysioterapeut har mange forskjellige behandlingsmetoder som ultralyd, laser, varmebehandling, massasje, ulike treningsmetoder osv. Det er viktig at man finner en fysioterapeut som forstår sykdommen og som man kan samarbeide med. Hver enkelt må prøve seg frem for å finne den behandlingen som passer best til sin sykdom. Det finnes også enkelte som ikke har utbytte av fysioterapi.
Det er meget viktig at man holder seg i bevegelse for å unngå at man stivner, så selv om mange ikke klarer å trene så vil det hjelpe med gåturer og det å gjøre andre ting som holder kropp og ledd i bevegelse.
(Informasjon her er hentet fra Norsk Psoriasisforbund, Wikipedia, Hudlegekontoret og revmatikerguiden. Jeg tar forbehold om skrivefeil og at forskning kan gi ny info)
Psoriasis artritt er en betennelsestilstand i leddet, men omfatter også det som er rundt leddet slik som senefester og muskelfester.
Den forekommer like ofte hos kvinner som hos menn, og bryter vanligvis ut når man er mellom 30 og 50 år.
Psoriasis artritt kan være veldig lik revmatoid artritt, men man finner ikke revmatoid faktor i blodet.
Artritt kan gi revmatiske øyeproblemer og inflammasjon der muskler og leddbånd er festet til benet og fører til lokal smerte, for eksempel i hælene.
De fleste som har psoriasis artritt har også neglepsoriasis.
Det er også veldig mange med leddgikt som sliter med at de føler seg konstant utmattet, mangler energi, er trett og sover mye, men får ikke ny energi til tross for hvile. Dette er noe man kaller fatigue, som jeg skal komme nærmere inn på senere.
Det er også svært mange med psoriasis artritt som sliter med overvekt og svært mange legger hurtig på seg de første årene av sykdommens utbrudd. Hvorfor det er slik vet man ikke, men det forskes det på så man får forhåpentligvis ett svar på det snart.
Svært mange finner løsning i å leve etter ulike dietter som f.eks lavkarbo og liknende.
Man deler gjerne psoriasis artritt inn i 5 kategorier:
Oligoartikulær artritt også kalt fåleddstype som hovedsaklig rammer håndledd, ankler, knær, fingre og tær. Det er vanligvis 2-5 ledd som er angrepet. Man mangler revmatoid faktor i blodet. Ofte kan ett ledd eller en hel finger eller tå hovne opp, og man får det vi kaller pølsefinger. Ødeleggelsene i leddene er ofte moderate, og får man tidlig behandling kan man unngå leddødeleggelser. Denne typen er ofte assymetrisk, altså at den rammer flere ledd i armer og ben, men ikke nødvendigvis de samme leddene på høyre og venstre side.
Monoartikulær type er en relativt mild artritt som rammer kun ett ledd. Det er mest vanlig at det er ett kneledd som rammes.
DIP-leddstypen er meget vanlig og rammer kun fingre og tær, og da i de ytterste leddene. Den volder sjelden store problemer og vanligvis bare moderate smerter. Man hovner ofte opp i det leddet som er betent eller i hele fingeren. Det er det vi ofte kaller pølsefinger. Noen opplever at ledddene endrer seg og at man får feilstillinger i fingrene.
Polyartikulær psoriasis artritt rammer vanligvis flere enn 5 ledd og likner veldig på revmatoid artritt.
Den kalles ofte RA-liknende psoriasis artritt, men man mangler revmatoid faktor i blodet.
Både store og små ledd rammes og ødeleggelsene av leddene varierer veldig fra moderat til alvorlig.
Arthritis mutilans: Dette er en svært alvorlig sykdom som rammer mange ledd med betydelige ødeleggelser og deformiteter. De som har denne varianten er også utsatt for betennelse i leddet mellom 1. og 2. nakkehvirvel. Hvis denne betennelsen medfører forskyvning av hvirvlene kan ryggmargen komme i klem. Dette skjer imidlertid sjelden og nerveskade kan forhindres ved at man oppdager komplikasjonen i tide.
Man har ofte ”pølse-fingre” (eller tær) hvor fingre og tær er diffust hovne.
Man er her veldig sjelden disponert for Bechterevs sykdom, da man må ha vevstypen HLA-B27.
Spondylitis- artritten er også kalt bektrevsvarianten fordi den likner veldig på bektrevs. Forskjellen er at man vanligvis ikke har vevstypen HLA-B27. Betennelsen sitter i ileosakralleddene (bekkenleddene) og ryggraden. Betennelse i andre ledd forekommer også. Det sies at psoriasis artritt er den eneste artritten som kan gi betennelser i ryggraden.
Tilstanden dominerer vanligvis nederste del av ryggen, men også nakke og andre ledd kan angripes.
Behandlingen for psoriasis artritt er betennelsesdempende medisiner. Man prøver først med NSAIDs og lette smertestillende midler som f.eks paraseth. De fleste former for psoriasis artritt gir moderate smerter og noen vil få lindring ved lysbehandling, fysioterapi, varmebehandling o.l. men for andre kan det være nødvendig med sterkere midler slik som methotrexate eller biologiske medisiner.
Man kan sammen med fysioterapeut få utarbeidet ett treningsprogram tilpasset sin egen sykdom.
Når man har diagnosen psoriasis artritt har man rett på gratis behandling hos fysioterapeut når man fremlegger henvisning fra lege.
Desverre opplever mange med denne typen leddgikt at de er blitt værre av behandling hos fysioterapeut. Man må regne med at når man starter behandling blusser smerter og betennelser opp.
En fysioterapeut har mange forskjellige behandlingsmetoder som ultralyd, laser, varmebehandling, massasje, ulike treningsmetoder osv. Det er viktig at man finner en fysioterapeut som forstår sykdommen og som man kan samarbeide med. Hver enkelt må prøve seg frem for å finne den behandlingen som passer best til sin sykdom. Det finnes også enkelte som ikke har utbytte av fysioterapi.
Det er meget viktig at man holder seg i bevegelse for å unngå at man stivner, så selv om mange ikke klarer å trene så vil det hjelpe med gåturer og det å gjøre andre ting som holder kropp og ledd i bevegelse.
(Informasjon her er hentet fra Norsk Psoriasisforbund, Wikipedia, Hudlegekontoret og revmatikerguiden. Jeg tar forbehold om skrivefeil og at forskning kan gi ny info)
Hva er psoriasis?
Psoriasis er et gresk ord og betyr utslettsykdom. Det kommer opprinnelig av det greske ordet psora, som betyr kløe.
(Bilder lagt inn i teksten er hentet fra google)
Psoriasis er en arvelig sykdom som kan ha mange forskjellige ansikter.
Dersom en eller begge foreldre har psoriasis er det ca 50% sjanse til å selv få psoriasis. Jo mer psoriasis det er i familien, jo større sjanse er det for at det oppstår. Men det finnes også mange tilfeller av psoriasis der man ikke kjenner til at ett familiemedlem har psoriasis.
Det første utbruddet man opplever er vanligvis i forbindelse med en annen sykdom, som f.eks halsbetennelse, eller på grunn av stress. Den normale celledelingen skjer på ca. 30 dager, men hos en med psoriasis skjer denne på mellom 4 og 7 dager.
Psoriasis er ikke smittsomt og det finnes ingen kur for psoriasis.
Psoriasis vulgaris:
Den mest vanlige varianten er plakk, hvor huden danner tykke skjelldanneliser over en sår hudflate.
Dette forekommer hvor som helst på kroppen, men er vel mest vanlig i hodebunn, på ører, albuer og knær.
Psoriasis guttat er små utslett spredt over hele kroppen.
Det kan likne på små kviser eller varmeutslett.
Det klør veldig og opptrer over hele kroppen.
Psoriasis Inversa:
Denne opptrer vanligvis i områder der hud er i kontakt med hud.
Huden er veldig rød, men uten flass. Den kan væske hos enkelte.
Pustuløs psoriasis er sjelden og veldig alvorlig.
Den vises i utallige blemmer som inneholder sterilt puss. Huden under er ofte veldig rød.
Neglepsoriasis:
Neglen løsner ofte ytterst på fingeren eller tåa. I noen tilfeller kan man miste neglene helt. Man kan se små søkk i neglene, noe som kalles pitting. Denne pittingen likner på små knappenålshull.
Man ser også ofte svarte striper i neglene, som kan likne på oljestriper. Det er svært vanlig at de som har neglepsoriasis også har psoriasis artritt.
Palmo Plantar Postulose (PPP)
Denne er svært vanlig i håndflater og på fortsåler. Den viser seg i form av millimeterstore gulbrune blemmer med sterilt puss. Huden er også ofte fortykket, sprekket og flasser.
Det å gå og å bruke hendene kan bli svært vanskelig med denne typen psoriasis.
Genital psoriasis er psoriasis som forekommer på kjønnsorganene.
Dette kan ofte feildiagnotiseres som soppinfeksjon.
Genital psoriasis opptrer ofte som vanlig psoriasis eller psoriasis inverse.
Erythoderm psoriasis har jeg ikke funnet bilde av, men det likner veldig på psoriasis inverse. Hele hudoverflaten blir veldig rød eller rødlilla, og man taper mye varme der. Man kan føle seg syk og ha frysetokter. Huden flasser i varierende grad.
Behandling av psoriasis:
Det finnes flere behandlingsmetoder. Man har ulike salver hvorav flere av dem innekolder kortison. Man kan få lysbehandling. Man har ulike sorter medisiner som prednisolon, methotrexate, neotigason, sandimmun, biologiske medisiner og klimabehandling med solbad og bad i sjø.
(Bilder lagt inn i teksten er hentet fra google)
Psoriasis er en arvelig sykdom som kan ha mange forskjellige ansikter.
Dersom en eller begge foreldre har psoriasis er det ca 50% sjanse til å selv få psoriasis. Jo mer psoriasis det er i familien, jo større sjanse er det for at det oppstår. Men det finnes også mange tilfeller av psoriasis der man ikke kjenner til at ett familiemedlem har psoriasis.
Det første utbruddet man opplever er vanligvis i forbindelse med en annen sykdom, som f.eks halsbetennelse, eller på grunn av stress. Den normale celledelingen skjer på ca. 30 dager, men hos en med psoriasis skjer denne på mellom 4 og 7 dager.
Psoriasis er ikke smittsomt og det finnes ingen kur for psoriasis.
Psoriasis vulgaris:
Den mest vanlige varianten er plakk, hvor huden danner tykke skjelldanneliser over en sår hudflate.
Dette forekommer hvor som helst på kroppen, men er vel mest vanlig i hodebunn, på ører, albuer og knær.
Det kan likne på små kviser eller varmeutslett.
Det klør veldig og opptrer over hele kroppen.
Denne opptrer vanligvis i områder der hud er i kontakt med hud.
Huden er veldig rød, men uten flass. Den kan væske hos enkelte.
Den vises i utallige blemmer som inneholder sterilt puss. Huden under er ofte veldig rød.
Neglen løsner ofte ytterst på fingeren eller tåa. I noen tilfeller kan man miste neglene helt. Man kan se små søkk i neglene, noe som kalles pitting. Denne pittingen likner på små knappenålshull.
Man ser også ofte svarte striper i neglene, som kan likne på oljestriper. Det er svært vanlig at de som har neglepsoriasis også har psoriasis artritt.
Palmo Plantar Postulose (PPP)
Det å gå og å bruke hendene kan bli svært vanskelig med denne typen psoriasis.
Dette kan ofte feildiagnotiseres som soppinfeksjon.
Genital psoriasis opptrer ofte som vanlig psoriasis eller psoriasis inverse.
Erythoderm psoriasis har jeg ikke funnet bilde av, men det likner veldig på psoriasis inverse. Hele hudoverflaten blir veldig rød eller rødlilla, og man taper mye varme der. Man kan føle seg syk og ha frysetokter. Huden flasser i varierende grad.
Behandling av psoriasis:
Det finnes flere behandlingsmetoder. Man har ulike salver hvorav flere av dem innekolder kortison. Man kan få lysbehandling. Man har ulike sorter medisiner som prednisolon, methotrexate, neotigason, sandimmun, biologiske medisiner og klimabehandling med solbad og bad i sjø.
Abonner på:
Innlegg (Atom)